Forsyningsbasen på 700 mål vil utvide med ytterligere 200–300 mål. Kommunen jobber nå med to reguleringsalternativer.
Det ene medfører at basen fyller ut til øya Rota mot øst, og dermed kommer rett i glaninga på byens sentrum.
Det andre alternativet, mot vest, medfører at en øy med landsbruksareal, Grønenga, delvis bygges ut.
Beboere i kommunen er ikke så glade for verken det ene eller andre alternativet, og de lurer på om ikke de eksisterende 700 mål med bedre logistikk og andre lagerløsninger holder.
Ingen kreativitet
Kreativiteten for best mulig utnyttelse av arealet ved forsyningsbasen hindres av de lave tomteprisene, mener beboere.
– I andre land med høyere tomtepriser ville de tenkt helt annerledes, hevder Hilde Buer, som eier tre gårdsbruk og driver 15.
Administrerende direktør Agnar Strømsnes forstår at spørsmålet stilles, men hevder basen hele tiden jobber med effektivisering av driften og best mulig utnyttelse av basens område.
– Sett fra utsiden kan det sikkert virke som om vi ikke utnytter arealet godt nok. Men vi har flere ansatte med logistikkutdannelse og ingeniører her som jobber med effektiv og sikker drift. Vi har store lagre av rør, og de krever mye plass, sier Strømsnes til Teknisk Ukeblad.
Ulike rør
Han påpeker blant annet at oljeselskapene har en rekke ulike rør som tilsynelatende er like, men som kan være av ulik kvalitet, ulike gjenger, dimensjoner og annet som derfor kreves at de oppbevares atskilt.
– Vi snakker om rør på opp til ett tonn pr. stykk. Du kan ikke stable det i 10 meter høye rader, sier han.
Forsyningsbasen eies og drives av ulike selskaper, men med de samme eierinteressene.
Beboere hevder at basens eiere ikke har incentiver til å spare plass ettersom de får inntekter for utleid areal. Jo mer de leier ut, til for eksempel Statoil, desto mer i inntekt.
.png){kind=logo}
Ingen helhetstenking
– Spørsmålet er betimelig, sier høyskolelektor Terje Bach ved Høgskolen i Molde, den eneste som har egen logistikklinje.
Bach kjenner ikke basen i Florø, men sier på et generelt grunnlag at det ikke er sikkert at de mest optimale løsninger velges der eier og driver ikke er i samme selskap og har samme økonomiske grunnlag for effektiv drift og logistikk.
Det er 130 ansatte ved Saga Fjordbase, som leverer base- og logistikktjenester til blant andre Statoil og GDF Suez.
Basen ble opprettet for å betjene Saga Petroleum på Snorre og etter hvert forsyningstjeneste til feltene Vigdis, Tordis og Visund.
Med Statoils økte lete- og produksjonsaktivitet utenfor Sogn og Fjordane, er det økende behov for basetjenester.
Kommunal balansegang
– Vi har stadig behov for mer areal. Det er ikke en spesiell kunde som krever det, men med nye funn og økt aktivitet, har vi behov for å utvide med 200–300 mål i løpet av de nærmeste årene. Kommunen har selv satt i gang prosessen med reguleringsplan, sier Jim Haugland, basesjef i Fjordbase, selskapet som eier tomtegrunnen.
Arealplanlegger Anders Espeth i Flora kommune bekrefter at kommunen utreder ulike alternativer for best mulig å bevare næringsvirksomhetens behov for mer areal og balansere mot innbyggerne og kommunens beste.
En av gårdene Hilde Buer eier, ligger på Grønenga.
Varige ødeleggelser
– Jeg er inhabil så det ryker, men jeg mener at utvidelse av basen er unødvendig. Hadde arealet vært priset etter hva det i virkeligheten er verdt, ville de ha funnet en langt bedre utnyttelse av eksisterende område, sier Buer til TU.
Sprenger de vekk og fyller i fjorden, er området ødelagt for all framtid.
Hun påpeker at det om noen år, når utbyggingene er ferdige, ikke er behov for en så stor base.
– Da er likevel fisken fortrengt, gyteplasser borte, produktivt landbruksareal asfaltert, hjorten og sauenes beite er fortrengt. Hva er verdien av det og av rekreasjonsmulighetene?
Mer oljestoff:
Statoil tildeler kontrakter for 30 milliarder
– Statoil bløffer om oljesand og klima
