Får vi sterkere teknologiutvikling med ny regjering? Det blir i alle fall flere støtteordninger

Når Norge får ny regjering i oktober, får vi selvsagt også en del ny politikk. Hva Ap, Sp og antakelig SV skal styre etter i regjering, gjenstår å se.

Valget ga et svært tydelig mandat fra velgerne til disse tre partiene. Valgforskere vil bruke tid på å studere hvorfor velgerne valgte som de gjorde. Kanskje har Solbergs siste regjering i stor grad blitt til en krisestab som ikke har fått gjort særlig mye annet enn å telle smittede og finne på stadig nye tiltak for å begrense spredningen av covid-19. 

Den har i alle fall fått massiv kritikk på flere områder av interesse for Teknologi-Norge. Hydrogenstrategien viste seg å være en virkelighetsbeskrivelse ribbet for strategier og mål. Veikartet som fulgte i etterkant var riktignok langt mer konkret.

Gjemte bort CO₂-lager

Selv om vi har Hywind Tampen å skryte av, går utviklingen innen havvind langt raskere i en rekke andre land. Regjeringen brukte årevis på å tvile seg fram til en tilsynelatende ganske enkel beslutning om å satse på CO₂-lager. Det var talende at omtrent det siste Solberg-regjeringen gjorde før valgnederlaget, var å utlyse to områder for lagring av CO₂ i Nordsjøen. Igjen nærmest som en parentes en fredag ettermiddag, skjønt CO₂-lagring er helt avgjørende for at flere norske industrier skal ha en framtid.

På land har vindkraftutbyggingen stoppet helt opp, og nå er det ventet at det kan ta ti år før det kommer ny, landbasert vindkraft. Her er det uklart hva som vil skje videre med ny regjering. Kanskje kan en rødgrønn regjering være mer villig til å se på en fornuftig skatteordning, slik at vindkraften også genererer varige lokale inntekter. Det kan på sikt endre debatten, som nå er svært fastlåst.

Blir det mer offensivt med Støre-regjeringen? Det gjenstår definitivt å se. For det første har de begrenset med handlingsrom. Selv om Norges pensjonsfond vokser formidabelt i år er det klassisk økonomisk politikk å holde igjen i økonomiske oppgangstider.

Høyt på banen

Likevel: Både Ap, Sp og SV har i ulike sammenhenger gått høyt på banen og krevd større eller mer aktive satsinger på det grønne skiftet. Senest før helga var Aps nestleder Hadia Tajik ute med et hydrogenutspill – et tema som nærmest var helt fremmed for fire år siden. Maritim bransje er utålmodige: Dagen etter stortingsvalget etterlyser de en politikk for skipsverftene. 

Partiene som kommer til makta vil ganske sikkert markere seg med noen hovedsatsinger med en gang. Slik både Ap, Sp og SV har argumentert i valgkampen, er det ingen bombe hvis det inkluderer det grønne skiftet i industrien, og å sikre norske arbeidsplasser. Det siste kan være et argument for å verne kraftkrevende industri for høyere CO₂-avgift, slik at ikke minst aluminiumsindustrien blir skjermet.

Ap har blant annet programfestet «en skattereform slik at det blir mer attraktivt å investere i klimavennlige næringer». En ny regjering rekker ikke så omfattende endringer nå i høst. Derimot kan redusert elavgift, et investeringsprogram for hydrogen og havvind og større rammer for statlige investeringsfond kanskje innføres eller flagges veldig raskt. Å dele ut penger er en effektiv måte å vise at man er handlekraftig.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Leteboringen stopper ikke

Oljepolitikken vil få mye oppmerksomhet, siden partiene har vidt forskjellige syn. Det blir helt sikkert ikke stopp i all leteboring, men et kompromiss kan bli å stanse nye konsesjonsrunder, mens man fortsetter aktiviteten nær eksisterende felt. Selv om netto kontantstrøm fra oljesektoren er mer enn halvert siden toppen i 2008, er det fortsatt store summer vi snakker om. Langt mer enn hva partiene kan hente ut i form av flere skatter på millionlønninger og milliardærformuer. 

I politikken er det lett å love, og vanskeligere å gjennomføre. Norge står foran store utfordringer, der vi skal slåss med andre nasjoner om en plass i det framtidige Energi-Europa, som produsent, underleverandør og konsument. I EU kommer «Fit for 55»-satsingen til å få betydning, og kan bidra til at det som har vært norske forsprang, kan bli hentet inn, for eksempel hva gjelder hydrogen og ny, fornybar energi. Vi trenger langt høyere tempo i utviklingen enn vi har hatt til nå. Så gjenstår det å se om regjeringsskiftet bidrar på den veien.

Les også

Grønn korridor er åpnet i Østersjøen: Utslippene kuttes med 90 prosent