Det dumpes rundt 8 millioner tonn plast i havet hvert år, ifølge WWF Verdens naturfond. 80 prosent av plasten i havet stammer fra aktiviteter på land og 20 prosent kommer fra aktivitet på havet.
Å samle plast i naturen vil ha liten effekt. Det hjelper lite å ta opp plasten om ikke kildene strupes - det vil si at det blir slutt på å kaste plast i naturen.
Likevel pågår det en rekke tekniske forsøk på plastsamling. Flere bedrifter har lansert konsepter som skal fikse deler av plastproblemet.
Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF, forteller at det viktigste er å stanse ny plast fra å havne i havet.
– Samtidig må vi klare å ha flere tanker i hodet på en gang. Å fjerne plast som allerede ligger i naturen er også viktig på mange områder, sier Myhre.
- Plast som velsignelse og problem: Slik virker plast
Disse prosjektene er i gang
Flere tekniske innretninger som skal fange opp plasten er nå satt i drift. De har spesialisert seg på ulike miljøer som åpent hav, havner, elver eller fra land. Seks prosjekter verdt å legge merke til er The Ocean Cleanup, Mr. Trash Wheel, Portbin, Seabin, Waste Shark og Empower.
1. The Ocean Cleanup
The Ocean Cleanup fokuserer på å starte plastsamlingen nord i Stillehavet. En av verdenshavenes store strømvirvler eller "gyre" dannes i dette området. I en slik enorm virvel fanges mye av plasten som flyter. Organisasjonen har estimert at gyren i det nordlige Stillehavet inneholder 1,8 trillion biter med plast. Bitene er anslått å til sammen veie 80.000 tonn.
Denne søppelmengden mener The Ocean Cleanup at de kan halvere i løpet av fem år. For å få det til må prosjektet tas opp til full skala som tilsvarer at rundt 60 enkeltsystemer settes ut.
Gjøres tilsvarende i verdenshavenes fem gyrer anslår organisasjonen at 90 prosent av plasten i havet er borte innen 2040. Det forutsetter også avtagende plasttilførsel fra land.
Konstruksjonen på 600 meter likner på en oljelense. Den er bueformet og samler plast i midten av buen. Vind, bølger og havstrømmer skal styre bevegelsene. Solceller skal gi strøm til sensorer og overvåkningsutstyr. Første fullskalasystem startet tauingen ut til Stillehavet den 8. september.
2. Mr. Trash Wheel
"Mr. Trash Wheel" har fjernet søppel i havneområdet i Baltimore Maryland siden 2014. Vannstrømning og solceller driver et skovlehjul som igjen driver et bånd. Båndet tar søppelet ut av vannet og dumper det i en container. Containeren hentes av båt når den er full.
To liknende søppelsamlere, "Professor Trash Wheel" og "Captain Trash Wheel", er nå satt i drift ved to andre elveutløp i Baltimore.
.png){kind=logo}
Siden utsettingen i mai 2014 har innretningene til sammen samlet 900 tonn søppel.
3. "Søppelkasser" i skjermede miljøer
.jpg)
Norske Portbin og australske Seabin er "havnenes søppelkasser". De filtrerer vannet for søppel via et sirkulært inntak i overflaten og pumper renset vann tilbake i sjøen. Denne sirkulasjonen skaper tilstrømning av søppel i overflaten. "Søppelbøttene" plasseres steder der søppel samles. De må tømmes når de er fulle.
Portbin er basert på skimmerteknologi som benyttes i opprydding etter oljesøl. Den flyter og plasseres i en "vrakvik". Portbin er innkjøpt av blant annet Sandefjord havn, Kristiansand, Bergen og Trondheim. De opplyser til TU at de har solgt 12 enheter i Europa.
Seabin monteres på en flytebrygge. Et finmasket filter gjør at mikroplast over 2 millimeter fanges opp. Det gjør at den har lavere vanngjennomstrømning enn Portbin. Seabin har inngått samarbeid med Wärsila og lanserte sin løsning i Norge i juni. Aker brygge i Oslo, Asker og Drammen skal teste løsningen.
4. Søppelspisende vanndrone
Vanndronen "Waste Shark" spiser søppel og samler miljødata 16 timer i døgnet. Den veier 39 kilo og har en lengde på 1,5 meter. Dronen fjernstyres eller følger en forhåndsbestemt rute.
Dronen er utviklet av Ranmarine Technology som er basert i Nederland og Sør-Afrika.
Waste Sharks testes nå blant annet i Dubai, Rotterdam og Cape Town.
5. Pantesystem for plast
Flere prosjekter tar også tak i de sosioøkonomiske aspektene ved forurensning. I utviklingsland der avfallssystemene er fraværende eller ufungerende, kan plasten gi muligheter.
Det norske firmaet Empower ønsker å få på plass et globalt pantesystem for plast. Wilhelm Myrer, CEO og grunnlegger av Empower, forteller til TU at de som leverer plast vil få en "digital pantelapp".
– Vi ønsket å globalisere det norske pantesystemet. Blockchainteknologi gjør at vi kan styrke lokale organisasjoners arbeid uavhengig av hvor i verden de befinner seg, sier Myrer.
De digitale pengene skal kunne bli til lokal valuta eller brukes som betalingsmiddel. Firmaet har nå pilotprosjekter i flere deler av verden der de samarbeider med lokale plastprosjekter. Myrer håper de første permanente mottakene i Indonesia er klare i slutten av oktober.
Et canadisk prosjekt som likner er The Plastic Bank, som ble startet i 2013.
- Lagde laboratorium i container: Her smelter Snøhetta-arkitekten plast for å gi den ny verdi (TU Ekstra)
Fagfolk er skeptiske
The Ocean Cleanup og liknende prosjekter som skal settes ut på havet har møtt mye skepsis i flere fagmiljøer. Et av hovedpunktene er at det brukes mye penger på lite plast.
Størstedelen av plast i havet er ikke lett tilgjengelig i overflaten. Den befinner seg lenger ned i vannsøylen eller på bunn. Prosjekter som tar utgangspunkt i overflaten vil ikke gjøre noe med denne plasten.
Havet er også enormt. Involvering av skip til transport over lengre distanser gjør det potensielt dyrt og forurensende å installere og drifte rensesystemene. I tillegg er det svært lite liv midt ute på havet. Derfor er det viktigere å samle plast der det skader flest dyreliv.
Annen kritikk er at systemet også vil forstyrre eller skade det dyrelivet det kommer i kontakt med. Alt som flyter i havet vil tiltrekke seg organismer, og konstruksjonen kan derfor både bli tyngre og tiltrekke mer dyr til plasten enn om det ikke var satt ut.
Dersom systemet skulle gå i stykker vil det bli havets største plastavfall. I tillegg opererer systemet i en juridisk gråsone som er løst ved at organisasjonen opererer på vegne av den nederlandske stat.
Nettsiden "The Southern Fried Science", som drives av forskere og studenter innen havforskning, skriver at engasjerte folk som ønsker å hjelpe ikke nødvendigvis er det samme som å hjelpe. I innlegget intervjues en rekke eksperter og forskningsansvarlig i organisasjonen 5 Gyres, Marcus Eriksen, mener opprydning ikke er løsningen.
– La oss håpe de får dette prosjektet overstått, og heller blir med å forebygge. Det finnes allerede tusentalls organisasjoner i verden som skal stoppe plast før den når havet, uttaler Eriksen.
- 5 NTNU-studenter fikk 48 timer: Slik kan havet bli fritt for plast innen 2030
Behov for ulike prosjekter
Myhre i WWF mener en del av kritikken er forståelig. Prosjekter med fokus på de øverste meterne av havet løser kun en liten del av problemet.
Han forteller at nesten halvparten av havet har en dybde på over 3000 meter og at det meste av plasten synker. Myhre presiserer også at det alltid må gjøres en vurdering av nytten og skaden slike prosjekter kan ha.
– I noen tilfeller kan den beste løsningen være å la plasten ligge. Å fjerne den kan gi større skade på dyreliv og leveområder enn det plasten forårsaker, sier Myhre.
Han legger også til at the Ocean Cleanup representerer en type initiativ det er behov for. Det er også blant få prosjekter med industriell skala, som Myhre mener det trengs flere av.
– Innretninger som rydder opp i en del av forsøplingsproblemet har helt klart sin viktige nisje. Og dersom flere nisjer dekkes samtidig kan de utgjøre en del av løsningen for å rydde opp i havet, påpeker Myhre.
Prosjektene som opererer i elver og havner stopper plasten før den når havene. Myhre mener likevel det viktigste arbeidet involverer det som skjer før plasten havner i naturen.
– Det aller viktigste er at vi får på plass infrastruktur og en avfallshåndtering som gjør at plasten ikke kommer på avveie i utgangspunktet, sier Myhre.
- Seks råd fra eksperten: Ja, du skal ha bilde på CV-en
Renske fjæra eller land
For å ta tak i plasten som allerede er i naturen mener Myhre i WWF at strandrydding er et av de viktigste tiltakene.
– Plasten på strender og langs elvebredder er forholdsvis enkel å få tak i sammenliknet med plast i vannsøylen eller på havbunnen, forteller Myhre.
Han utdyper at plasten som plukkes på strender og ellers i naturen er med på å gi forståelse for hvilken type plast som havner på avveie. Å ha kunnskap om kilden til forsøplingen er er er avgjørende for å kunne stanse ny plast fra å ende opp i havet. I tillegg har det positive ringvirkninger.
– Strandrydding engasjerer frivillige og bedrifter. Ryddingen er også holdningsskapende og gjør terskelen for å forsøple høyere for de som deltar, sier Myhre.
- Produsent ønsker å ta ansvar: – Min datter liker ikke å finne plastemballasje som flyter opp på stranda og så lese «Unilever» på den
Plasten får nye bruksområder
The Ocean Cleanup skal bruke så mye som mulig av plasten til å lage nye produkter, for eksempel bildeler, solbriller, møbler eller telefoner. Produktene skal selges og være med på å finansiere ryddearbeidet.
Ikke all plast kan gjenvinnes. Noe av plasten vil det derfor være mest fornuftig å benytte til energigjenvinning. Forskningsskipet REV Ocean vil samle søppel som forbrennes. Dette skal gi varme om bord. Det er også mulig å gjøre plast om til drivstoff. Norske Quantafuel er en av de som utvikler slik teknologi.
Myhre i WWF mener mange av disse løsningene er gode, men påpeker at det er viktig å kontrollere avgassene der plast skal forbrennes.
– Vi må tenke nytt når det gjelder bruken av plast og i mye større grad tenke i retning av gjenbruk. Det bør også stimuleres til bruk av resirkulert plast i det vi omgir oss med hver dag, sier Myhre.
- – Dette skal bli en sirkulærøkonomi: Maneter har ødelagt for oppdrettsanlegg og kraftstasjoner. Nå skal de fange plast (TU Ekstra)
Vil ha forbud
WWF vil gjøre noe med "bruk og kast" kulturen verden lever med i dag. I første omgang står det å forby unødvendig engangsplast høyt på agendaen.
– Det er så mye plast som finnes i samfunnet i dag vi ikke trenger, og denne kan enkelt tas bort ved å forby den. Samtidig er det avgjørende å få på plass velfungerende infrastruktur og god avfallshåndtering, spesielt i mange utviklingsland, sier Myhre.
Plast i havet har også nådd nasjonal og internasjonal politikk med full styrke.
Nasjonalt bevilger Miljødirektoratet midler til prosjekter som arbeider med forebygging og opprydning. Av 162 søknader har 71 fått innvilget støtte fra og med 2019.
Regjeringen har også etablert et bistandsprogram mot marin forsøpling. I 2018 be programmet bevilget 280 millioner kroner som blant annet går til arbeid med bedre avfallshåndtering i utviklingsland.
WWF har vært en pådriver for nullvisjonen mot marin forsøpling. Den ble vedtatt i FNs miljøråd desember 2017 etter at Norge fremmet forslaget. Neste mål for arbeidet er en global juridisk bindende avtale mot plastforsøpling.
Kan rydde for alltid
Opptil 94 prosent av plasten som havner i havet antas å ende på havbunnen, fem prosent skylles i land og en prosent flyter i vannmassene.
Myhre forteller at rydding ikke er en holdbar løsning om ny plast havner i naturen. Han trekker frem strandryddingen i Norge som eksempel. Det ble satt rydderekord i fjor med plukking av nesten 1400 tonn søppel. Samtidig anslås det at Nordsjøen årlig forsynes med mellom 34.000 og 36.000 tonn søppel.
– Det vi rydder er bare en liten del av det som ender i havet i dag - selv her i våre norske farvann, sier Myhre.
- De har snart kartlagt hele norskekysten: På det verste stedet er det inntil 7 tonn plast per kvadratkilometer
