På oppdrag for Byggherreseksjonen i Statens vegvesen har NTNU laget en rapport om kostnadsutviklingen ved veibygging i Norge fra 1988 til 2004.
Flere og høyere krav
Rapporten konkluderer med at hovedårsaken til kostnadsutviklingen er at det i dag velges annerledes og dyrere løsninger enn det som var vanlig for 15-20 år siden, skriver Vegen og vi. Den enorme kostnadsøkningen skyldes følgende forhold:
- Veiinvesteringer flyttes fra oppgradering av eksisterende veier til nyanlegg.
- Andelen veiutbygging i urbane strøk har økt.
- Kravene til standard og miljøhensyn har økt drastisk som følge av samfunnets forventninger.
- Endrede rammebetingelser, spesielt knyttet til plan- og bygningsloven.
- Økt innflytelse og medvirkning fra interesse- og pressgrupper.
- En tilleggsforklaring kan også være at Statens vegvesen i større grad har akseptert kostnadskrevende veiløsninger for å unngå tidkrevende konflikter, sier seksjonsleder Roar Midtbø Jensen i Statens vegvesen til Vegen og vi.
Ikke bare ingeniørjobb
Veiplanleggingen er endret radikalt de siste 30 årene, og har fått mer fokus på åpenhet og medvirkning, økt tverrfaglighet og større krav til kommunikasjon. I tillegg møter vegvesenet i dag sterkere arealkonflikter, økte krav til dokumentasjon og samordning av transport- og arealbruk. Det er også derfor etaten de siste tiårene ikke bare har rekruttert ingeniører og sivilingeniører, men alt fra arkitekter og naturforvaltere til geologer og biologer.
- Litt spissformulert kan en si at vegplanlegging de siste tiårene har utviklet seg fra veiingeniøren som enslig problemløser i retning av samfunnsplanleggeren med ansvar for kommunikative, effektive, kreative og åpne planprosesser med stor tverrfaglighet og sterk deltagelse fra brukere, berørte og interesserte, sier Midtbø Jensen til Vegen og vi.
