Babcock Scandinavian AirAmbulance (SAA) overtok natt til mandag driften av den norske luftambulansetjenesten.
Den nye operatøren har med seg nye fly: Åtte Beechcraft King Air 250 (pluss to reservefly) erstatter eldre B200 turbopropfly, som Lufttransport har benyttet fram til nå, mens den største nyvinningen er et jetfly av typen Cessna Citation Latitude som nå er stasjonert på Gardermoen.
Økt rekkevidde og hastighet betyr for eksempel at det kan flys pasienter fra Svalbard direkte til sykehus i hele Norge.
Norsk teknologi gjør flyturer tryggere over hele verden. Nå står Japan for tur
Ekstratiltak
Samtlige av Babcock SAAs 11 fly er ferdig innredet og godkjent for flygning i Norge. Men et slikt operatørbytte er krevende på mange plan.
Kommunikasjonsrådgiver Knut Haarvik i Luftambulansetjenesten opplyser til Teknisk Ukeblad at det er en rekke tiltak som gjøres i overgangsfasen for å opprettholde beredskapen. Blant annet dreier det seg om å sette inn fire ekstra ambulansefly og ekstra besetninger.
For å sikre tilstrekkelig kapasitet og nok beredskap fra 1. til 12. juli setter BSAA inn en ekstra Beech 250 og en Learjet 35 fra Sverige med svensk mannskap og sykepleiere med norsk autorisasjon.
Som en ekstra forsterkning leier Luftambulansetjenesten HF inn to jetfly med mannskap. Her dreier det seg om en Learjet 45 XR som leies inn fra norske Airwing og en Hawker 800 XP som leies inn fra danske Joinjet.
Ved behov kan også militære luftfartøy settes inn, det vil si Bell 412-helikoptre og C-130J transportfly, samt helikoptre fra Norsk luftambulanse og 330-skvadronens Sea King-redningshelikoptre.
1. juli anses ambulanseflyberedskapen å være tilfredsstillende med noe begrenset kapasitet på kortbane, ettersom ingen av jetflyene kan lande på disse.
– Gardermoen 1, med jetflyet Citation Latitude, vil være operativ uten forstyrrelser fra 1. juli siden pilotene på dette flyet er ferdig utsjekket og trent før operatørbyttet. Tjenestens 10 Beech 250 ambulansefly vil benyttes både til trening av piloter og opprettholdelse av beredskap, skriver Luftambulansetjenesten.
Når det gjelder Cessna-flyet, har Luftambulansetjenesten tidligere trukket fram flere fordeler og operative gevinster, for eksempel hastighet, rekkevidde, bæreevne, kabinstørrelse, god trykkabin, klatreevne (for å komme raskt over dårlig vær), i tillegg til at det er komfortabelt, robust og har moderne teknologi.
De nye King Air-flyene (B200GT) ser like ut som ambulanseflyene som nå er faset ut, men har blant annet mer effektive motorer og mer moderne glasscockpit og avionikk.
Klassisk privatjet skal brukes som ambulanse i Norge
Bekymring
Babcock vant i 2017 anbudskonkurransen om luftambulansetjenesten over selskapet Lufttransport, som har drevet tjenesten i 25 år. Kontrakten til 2025 med mulig forlengelse til 2030. I kjølvannet fulgte strid om vilkårene i anbudskontrakten, spørsmålet om virksomhetsoverdragelse og flygernes arbeidsvilkår.
En fersk bekymringsmelding fra nettopp Lufttransport om at oppstart av beredskap og overgangen med operatørbyttet ikke vil skje på en god måte, er bakgrunnen for at flere politikere har gitt uttrykk for bekymring den siste tiden.
Parallelt med at alle flyene skiftes ut, skal 91 av dagens flygere i Lufttransport AS bytte arbeidsgiver og starte i Babcock.
– Det er dessverre god grunn til å være bekymret for at operatørskiftet kan få alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten, særlig i nord hvor folk er avhengig av en operativ ambulanseflytjeneste, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB forrige uke.
Moxnes ba derfor helseminister Bent Høie (H) svare på om en eventuell kriseplan er godkjent av luftfartsmyndighetene, samt hvor mange av de nye flyene som er klare til å fly per dags dato, og om samtlige fly ville være klare til å fly 1. juli.
Politidirektøren fikk en luftetur i sitt nye 100 millioner kroners-helikopter
Kriseplan
Høie besvarte spørsmålet fredag før helgen. Her skriver statsråden at helseforetaket har ønsket en gradvis overgang av de sju ambulanseflybasene den siste uka, men dette har ikke vært mulig i samarbeidet mellom gammel og ny operatør, sier han.
– Overgang til en ny kontrakt vil alltid være krevende i luftambulansetjenesten, siden det er mye nytt som skal på plass. Luftambulansetjenesten HF er klar over at det kan oppstå noen utfordringer ved dette operatørbyttet og er så godt forberedt som mulig, skriver Høie.
– Det finnes klare kompenserende tiltak knyttet til gjennomføringen av operatørskiftet og det finnes en detaljert tiltaksplan ved eventuell svikt i ambulanseflytjenesten. Disse planene er samlet sett å betrakte som en «kriseplan» for å benytte spørsmålsstillers begrep, skriver Høie.
AW101-helikoptrene kan bli tatt i bruk i Norge 20 måneder forsinket
