For hver liter diesel en fiskebåt fylte på tanken i 2015, betalte fiskeren 2,2 kroner i CO2-avgift. Samtidig tikket 2,2 kroner inn fra staten: Refusjon for grunnavgift på mineralolje og CO2-avgift.
Ordningen med refusjon av mineraloljeavgiften for fiskeflåten ble innført i 1988 av frykt for å pålegge kystfiskerne en avgift de ikke kunne unngå ved å endre driftsmønster.
Mens havfiskeflåten kan fiske i fjerne farvann og bunkre andre steder, har ikke fiskerne som holder seg innenfor 12-milsgrensa samme mulighet. Subsidieringen er godtatt av ESA.
30 prosent dekkes av staten
I 2016 er CO2-avgiften 2,27 kroner og refusjon av grunnavgift 1,63 kroner og CO2-avgiftsrefusjon 64 øre.
I 2015 betalte staten fiskerne 429 millioner kroner i subsidiering av drivstoffet. Tilbakebetalingen av CO2-avgiften utgjør cirka 30 prosent av drivstoffkostnadene.
- Norske fiskebåter: Kan spare 3500 tankvogner diesel - med ny bruk av eksisterende teknologi
I forslaget til statsbudsjett for 2017 vil regjeringen fortsette politikken med å subsidiere fiskeflåten. De øker til og med satsene, opplyser Finansdepartementet.
– Det foreslås ingen endringer i refusjonsordningene for fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann. De vil fortsatt få refundert hele grunnavgiften på mineralolje (sats foreslått til 1,663 kroner per liter i 2017) og differansen mellom CO2-avgiften på mineralolje (sats foreslått til 1,14 kroner per liter i 2017) og den reduserte satsen for fiske og fangst i nære farvann (sats foreslått til 0,29 kroner per liter i 2017), skriver statssekretær Jørgen Næsje i en epost til TU.
- Norsk skipsfart skal gå i null innen 2050: Da trengs «elbil-tiltak»
Verken pisk eller gulrot
Det opprører alle som er opptatt av at fiskeflåten må ta sin del av ansvaret for å kutte utslipp.
.jpg)
– Når fiskeflåten får 2,22 kroner per liter diesel i refusjon for å bunkre diesel, det vil si er akkurat det samme de betaler i CO2-avgift og grunnavgift, har ikke fiskerne noe incitamenter for å ta i bruk ny teknologi og skifte til klimavennlige framdriftssystemer, sier Erik Ianssen, administrerende direktør i Selfa Arctic.
Det er Selfa Arctic som har levert den batterihybride sjarken «Karoline», som nå har seilt i over ett år uten problemer.
Ianssen er en ivrig talsmann for å ta i bruk batterier i fartøy og mener fiskebåter er godt egnet.
- Grønt kystfartprogram: Skal holde Norge i teten på skipsfart
Motarbeider
Ved å fortsette subsidiene, stikker myndighetene kjepper i hjulene for en industri og bransje som gjerne vil ta i bruk ny teknologi.
Fiskeflåten er den tredje største utslippskilden av CO2 i innenriks skipsfart, bare slått av passasjerskip og offshorefartøy.
For to uker siden kom rapporten «Sjøkart for grønn kystfart», skrevet av DNV GL og Grønt kystfartsprogram. Den ble overlevert Idar Kreutzer, som leder Regjeringens Ekspertuvalg for grønn konkurransekraft. Rapporten understreker at fiskefartøy er et segmentet med betydelige bidrag til innenriks utslipp.
Tredje største
Skipsfarten står for cirka ni prosent av Norges utslipp. Fiskefartøy slapp i 2013 ut cirka 100.000 tonn CO2 i innenriks skipsfart, bare så vidt slått av passasjerskip og offshoreskip.
«Sjøkart for grønn kystfart» påpeker at det internasjonalt er svært mange fiskefartøy og at norske leverandører av utstyr og teknologi for mer miljøvennlige fiskefartøy åpner for et stort eksportmarked.
- Ivan (22) har utviklet ultrakjapp skrogteknologi: Skal sende skip opp i 80 knop
Tafatte vedtak
Denne uka diskuterte Stortinget tiltak for nullutslipp fra alle skipstyper innen 2030. Et vedtak om omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff var det eneste konkrete som ble vedtatt.
Under debatten var Venstres Ola Elvestuen innom fiskeriflåten og den hybride sjarken Karoline som eksempel på at det finnes teknologi og løsninger.
Heikki Holmås fra SV ga regjeringen ros for å sette i gang utvikling av hydrogenferge.
– Men det er den eneste rosen regjeringen får av meg, sa han.
- Her er Norge verdensledende: Nå skal vi gjøre det til en milliardindustri
Bare prat
Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de grønne var oppgitt over at det bare blir snakk og løftet opp store visjoner, blant annet i regjeringens maritime strategi.
– Det er flaut at vi ikke kan bli enige om konkrete virkemilder, selv om vi sier vi er det. Vi vedtar bare innblanding av biodrivstoff., sa Hansson.
Han syntes også at det er tankevekkende at det er flertall for å fremme en tiltakspakke som gjør at vi innen 2030 kan levere nullutslipp av alle slag.
– Det er bare gjentakelser av mål, som vi har forpliktet oss til. Det gir dårlig signal om vilje til å gjennomføre påtatte forpliktelser, sa Hansson.
Daft vedtak
Stortinget vedtok imidlertid en liten forpliktende oppfordring om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med «virkemidler som kan stimulere til å øke ordremengden og bidra til utvikling av flere lav- og nullutslippsløsninger for skip, og om hvordan dette vil bidra til å nå målsetningen for 2030 om å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent».
Utslipp øker med 40%
Uten gjennomgripende nasjonale tiltak viser en tidligere DNV GL-studie at utslippet av CO2 fra norsk innenriks skipsfart vil øke med nesten 40 prosent mot 2040. Altså må det gjøres drastiske tiltak. I rapporten advares det om «fundamental omveltning av flåten» og «omfattende endring av tusenvis av skip».
– De neste tiårene – frem mot 2030 og videre mot 2050 – må skipsfarten gjennomgå store endringer. Det blir utfordrende, men det skaper samtidig muligheter,» sa Jon Rysst, DNV GLs maritime leder for Nord-Europa da Sjøkartet ble overlevert.
- Studentene utviklet verdens minste kappe- og sløyemaskin: Nå kommer henvendelsene fra hele verden
.jpg)
.jpg)
