I forslaget til statsbudsjett for 2019 videreføres den reduserte CO2-avgiften for fiskere.
Mens satsen for alle andre økes fra 1,33 kroner til 1,35 kroner per liter, holdes fiskernes avgift på 0,29 kroner per liter.
I praksis betyr det en økning av drivstoffsubsidiene. Og det liker Bellona dårlig.
– Dette er skuffende. Nå har vi jobbet med å belyse dette i flere år, men med motstand fra næringa. Dette tyder på at næringa har klart å trenere dette igjen, sier Jan Kjetil Paulsen, seniorrådgiver for skipsfart i Bellona.
Fiskeflåten får refundert både grunnavgift og CO2-avgift når de bunkrer. I år får de igjen 2,67 kroner per liter.
CO2-avgiften er på 1,33 kroner, og refunderes med 1,04 kroner per liter, slik at CO2-avgiftene for fiskere i praksis er på 0,29 kroner. Hvis forslaget for neste år blir vedtatt, får de tilbakebetalt fire øre mer per liter til neste år enn i år.
I 2015 utgjorde det totale refusjonsbeløpet 429 millioner kroner. I 2017 hadde beløpet økt til knappe 523 millioner kroner. Refusjonsordningen ble innført i 1988.
- Subsidierer utslipp: Fiskeflåten betaler CO2-avgift - og får alt refundert
Oppheves i 2020
I 2016 anmodet Stortinget om at de fleste sektorer skulle betale lik CO2-avgift, men med unntak av fiskeri og landbruk. For fiskeri skulle det settes ned et utvalg som skal se på hvordan man kan innføre økt CO2-avgift også for fiskeflåten. Landbruket har et tilsvarende utvalg.
«Regjeringen tar sikte på å følge opp tilrådningene fra utvalgene som ser på tiltak for å redusere utslipp innen landbruk og fiskeri, forutsatt at forslagene gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner i de to sektorene og er ferdigstilte innen fristen 1. april 2019. Hvis ikke oppheves reduserte satser og fritak i CO2-avgiften i 2020,» heter det i forslaget til statsbudsjett for 2019.
Første møte i utvalget ble holdt i mai i år, deretter i august og neste møte skal holdes i oktober. Man diskuterer ikke om avgiften skal innføres gradvis, men om man skal innføre full avgift eller ikke. Konklusjonen kommer trolig ikke før til neste år.
- Norsk skipsfart skal gå i null innen 2050: Da trengs «elbil-tiltak»
– Blindspor
Bent Gabrielsen er et av medlemmene i utvalget. Han driver Karoline, den hittil eneste elektriske fiskebåten i Norge, og er kritisk til å innføre full avgift, i hvert fall så lenge det ikke innføres fordeler for de som velger miljøvennlige alternativer.
– Jeg tror det er et blindspor å tro at man får ny og miljøvennlig teknologi av å skru opp dieselprisen alene. Jeg tror man må ha gulrøtter i tillegg, på samme måte som for elbiler, sier Gabrielsen, som representerer Norges Kystfiskarlag i utvalget.
Og for fiskere er det mer fisk, eller større kvote som er den saftigste gulroten.
– I fiskeriene er kvotebonus den enkleste måten å oppnå et mål. Når myndighetene klarer å gi kvotebonus til de som leverer levende torsk som blir slaktet dagen etterpå, er det kun viljen det står på.
– I og med at vi fortsatt bare har én elektrisk fiskebåt i Norge, har ikke satsingen fra myndighetene vært så stor.
Vil ha kompensasjon
Organisasjonen Fiskebåt er blant motstanderne av å øke CO2-avgiften. De mener alternativene til dieseldrift for båter som er på havet i flere uker av gangen, ikke eksisterer. En ny avgift kan også føre til mindre fornying av flåten, og sånn sett virke mot sin hensikt, mener organisasjonen.
– Vi har også en ambisiøs plan om å redusere utslippene. Om myndighetene går til skrittet å innføre høye avgifter, håper vi at de i gjengjeld kan innføre kompenserende tiltak, sier assisterende direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt.
Med kompenserende tiltak mener han for eksempel et CO2-fond, på samme måte som NOx-fondet, der flåten betaler avgiften til et fond som igjen brukes til utslippsreduserende tiltak i næringa.
Paulsen har ikke veldig stor tro på tiltakene utvalget vil komme fram til.
– De kommer til å komme med andre forslag for å redusere utslippene, men det er tvilsomt om de monner. Her må det sterkere lut til. Jeg tror ikke noen i denne næringa har skjønt alvoret i dette, men på et eller annet tidspunkt vil det komme tiltak som gjør det dyrere å forurense, sier han.
Utslippene av klimagasser fra fiskeflåten var i toppåret 2004 på 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Fram til 2015 ble det redusert til 1,1 millioner tonn. Endringen skyldes i hovedsak at det har blitt færre fiskebåter som fisker en større andel hver av totalkvoten.
- Verdiskapning: Hver krone omsatt i fiskeriene femdobles ellers i samfunnet
