Steinbreer overses ofte i klimadebatten, men de kan gi viktig innsikt i hvordan fjellområder reagerer på global oppvarming.
Steinbreer består av en frossen masse med steinblokker, grus og mindre sandkorn. En steinbre har også små hulrom som er fylt med is, noe som gjør at den er plastisk, og kan bevege seg nedover en fjellside med tyngdekraften.
At breene beveger seg fremover kaller forskerne brehastighet. Nå avslører ny forskning i en artikkel i Nature Communications at hastigheten på steinbreer i Nord-Amerika har økt betydelig de siste tiårene, noe som kan ha viktige implikasjoner for forståelsen av klimaendringer.
Bruker Nansen-løsning: – Fungerer nesten uansett
Rekonstruerte 16 nye tidsserier for steinbreer i Nord-Amerika
Steinbreer finnes i områder med permafrost over hele verden for eksempel på Svalbard, i Alpene, Nord-Norge og i Nord Amerika.
I alt 11 prosent av jordens landoverflate har permafrost. Til tross for at steinbreer er så vanlige i mange fjellområder, er det lite data for endringer på disse breene.
Forskerne Andreas Max Kääb og Julie Røste, ved Universitetet i Oslo fant bare rundt et dusin globale tidsserier som dokumenterte langsiktige endringer i hastigheten på denne type isbreer. Slike tidsserier er viktige fordi de hjelper forskerne med å forstå hvordan klimaendringer vil påvirke økosystemer i fjellet, og endringer i fjellandskapet.
De to bestemte seg for å rekonstruere tidsserier basert på eldre historiske flyfoto fra fjellområder i Nord-Amerika. Flyfotoene fant de i U.S. Geological Survey (USGS) rikholdige arkiver.
Ved å sammenstille fotoene klarte de å analysere og rekonstruere 16 nye tidsserier for steinbreer i fjellområder i Nord-Amerika. Dette er første studien av slike breer på dette kontinentet.
Steinbreer øker hastigheten
De nye tidsseriene viste at steinbreene i fjell i den vestlige delen av USA har akselerert betydelig over de siste seks til syv tiårene. Forskerne fant at noen av steinbreene har økt sin hastighet med opptil 2–3 ganger. Det betyr at steinbreene beveger seg mye raskere enn de gjorde på 1950- og 1960-tallet.
Forskere mener at denne akselerasjonen mest sannsynlig skyldes en høyere lufttemperatur i regionene der steinbreene og permafrosten ligger. Spesielt sommertemperaturene har økt, fra juni til august, med 0,4 grader per tiår.
Nå kommer flomtoppene
Har dette stor betydning for klimaforskning?
De nye tidseriene og analysen viser at steinbreer kan være svært følsomme for klimaendringer. Akkurat som isbreer, reagerer steinbreer på endringer i temperaturen.
Men i motsetning til isbreer, som smelter og trekker seg tilbake, kan steinbreer akselerere fremover når temperaturen stiger, ettersom den frosne fjellmassen, altså permafrosten tiner og blir mykere og lettere å flytte på.
Finsk sandbatteri skal produsere strøm – trenger turbin og generator
.png){kind=logo}
Ikke alle steinbreer reagerer likt
De nye tidsseriene viste også at ikke alle steinbreer reagerer likt på klimaendringer. Variasjoner mellom de enkelte tidsseriene viser at lokale og interne forhold i den frosne steinmassen og grunnen den ligger på, permafrosten, kan bety mye for hvordan steinbreen reagerer på økende temperaturer.
Noe som betyr at selv om økende temperaturer er den viktigste drivkraften bak akselerasjonen, kan andre faktorer ha påvirkning, slik som isinnhold i steinbreen, fjellets geologi, beliggenhet og annet.
Miljøendringer i fjellområder
Den nye studien antyder at det skjer grunnleggende langsiktige miljøendringer i fjellområder i Nord-Amerika. Når permafrosten tiner og steinbreer akselererer og endrer seg, kan det påvirke alt fra vannavrenning til vegetasjon og dyreliv i disse områdene. Steinbreer på vandring kan også gjøre fjellområdene utrygge for ferdsel for dyr og mennesker.
Å overvåke steinbreer og forstå deres respons på klimaendringer kan være viktig for å forstå og overvåke disse naturlige "termometrene" for bedre å forutsi og tilpasse oss fremtidige miljøendringer i fremtiden understreker forskerne.
Artikkelen ble først publisert på Titan.
