Fjerningen av tapte fiskeredskaper fra Barentshavet er en del av Fiskeridirektoratets opprenskingstokt med det innleide fartøyet MS Liafjord. På en uke hentet fartøyet ut 1200 teiner og 50.000 meter tau fra bunnen av Barentshavet.
Redskapene er fra snøkrabbefisket som i hovedsak pågår øst i norsk del av Barentshavet.
Problemet med de passive redskapene er at de kan fortsette å fiske selv når de går tapt, såkalt spøkelsesfiske. Tapte redskaper fører også til plastforsøpling, og trålere kan få ødelagt fisket hvis de får tapte teiner i trålen.
– Uetisk
– Fiske i slike sårbare områder krever også at fiskerne er ekstra påpasselige med tanke på tap av fiskeredskap som medfører marin forsøpling og spøkelsesfiske. Her må ting forbedres, sier toktleder og seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet i en pressemelding.
– Tap av fiskeredskap skal meldes til Kystvaktsentralen, men det er tatt opp flere lenker som ikke er meldt tapt. Teinelenken skal merkes i hver ende, med merke på selve teinen, men det er ikke funnet noen som er merket. Teiner som har stått i to år synes å fiske like godt. Dette er dårlig ressursforvaltning og uetisk, sier Langedal.
Flere organisasjoner krever strengere regler for å forhindre at fiskeredskaper går tapt. WWF hadde obligatorisk rapportering når større redskaper går tapt som et av fem krav for å hindre plastforsøpling i Norge i fjor.
Reglene sier allerede at tapte redskaper skal meldes inn, problemet er at reglene ikke følges.
Nå er ikke bilen lenger på verstingtoppen
To løsninger
Til TU sier Langedal at det i hovedsak er to løsninger direktoratet og Sintef ser på for å få bukt med problemet: Krav om nedbrytbare materialer i teiner og merking av redskapene med RFID (radiofrekvensidentifisering).
– RFID er på ingen måte en ny løsning, men det framstår som en billig og enkel løsning. I fisket etter patagonian toothfish, som er et lukrativt fiske i Sørishavet, merker de hver enkelt krok på en line med et slikt merke. Da kan man spore kroken tilbake til opphavet hvis man for eksempel finner den igjen i sjøfugl, sier Langedal til TU.
Han mener det vil være enklere å registrere om noen velger å ikke merke redskapene om id-merkingen blir innført.
– Da bygger man opp en helt egen programvare rundt dette, sier han.
En annen løsning de ser på er nedbrytbare materialer i teinene, slik at redskapene går i oppløsning etter en viss tid og ikke blir stående å spøkelsesfiske. Nedbrytbare teiner er allerede i bruk i Canada, og Havforskningsinstituttet tester ut nedbrytbare materialer som er tilpasset norske forhold.
– Denne løsningen må tilpasses den norske sesongen, slik at teinene ikke blir ødelagt for tidlig, sier Langedal.
Fortsetter opprenskingen
Snøkrabbefisket er relativt nytt i norske farvann. Krabben har vandret inn fra russisk side av sokkelen og forventes å øke i utbredelse på sokkelen rundt Svalbard.
.png){kind=logo}
En håndfull norske fartøy er aktive i fisket, og ett fartøy kan ha omtrent 6000 teiner i fisket om gangen. Fiskeridirektoratet beskriver det som et ekstremfiske som er sesongbasert og hvor vær og is kan skape problemer.
Tidligere har en en internasjonal flåte deltatt i fisket, men de i hovedsak baltiske båtene ble utestengt for to år siden.
Etter opprenskingen øst i Barentshavet fortsetter MS Liafjord opprenskingen vestover langs Finnmarkskysten og sørover til Ålesund.
Castberg på vei nordover: Nå styrker Equinor beredskapen i Barentshavet
