I løpet av de 19 årene som har gått siden de nye fregatt- og kystvakthelikoptrene NH90 ble bestilt, har det vært langt mellom gladsakene.
Heller ikke i neste års forsvarsbudsjett er det særlig gode nyheter å spore om helikoptrene som fortsatt ikke er ferdig levert eller faset inn.
Tvert imot ser det ut til at helikoptrene, som allerede flyr mindre enn opprinnelig planlagt, kommer til å måtte holde seg enda mer på bakken framover. Dette skyldes i hovedsak mangel på deler. I tillegg kan oppgraderingen av de eldste helikoptrene bli forsinket.
Koronaforsinkelser
– De største utfordringene på kort sikt er anskaffelse og leveranse av et tilstrekkelig volum av reservedeler for å understøtte driften av NH90. Reservedelsutfordringene, sammen med forskyvninger i leveransene, betyr lavere helikoptertilgjengelighet enn planlagt. Dette innebærer at Forsvarets evne til å produsere flytimer med NH90 i 2021 blir noe lavere enn planlagt, heter det i budsjettdokumentene.
Norge har nå totalt mottatt 11 helikoptre og tre helikoptre gjenstår. Det legges til at situasjonen vil bedres når alle helikoptrene er levert og reservedelsbeholdningen er tilstrekkelig bygget opp til å understøtte planlagt drift. Men også på leveransesida er det nye dårlige, koronarelaterte nyheter fra Tessera-fabrikken ved Venezia:
– Det har vært utfordringer med å overholde tidsplanen for leveranser også gjennom det siste året. Koronapandemien, som rammet Nord-Italia særlig hardt, forsterker denne utfordringen. De seks helikoptrene som er levert i foreløpig versjon skal oppgraderes til endelig versjon og skal etter planen være ferdig oppgradert i løpet av 2022. Også dette arbeidet har blitt negativt påvirket av koronapandemien og leveranseplanen kan bli påvirket, opplyser regjeringen.
Vurderer andre helikoptre
Det er velkjent at NH90-systemet har vist seg å være svært vedlikeholdskrevende, noe som gir færre flytimer med mye høyere driftskostnader enn planlagt.
Forsvarsdepartementet skriver at de arbeider aktivt med alternative driftsmodeller for å redusere det estimerte utgiftsnivået.
Samtidig har Stortinget bedt regjeringen om å vurdere hvorvidt alternative helikoptre kan være mer formålstjenlig for deler av Luftforsvarets behov grunnet forventede driftsutgifter og flytid.
– Regjeringen planlegger å komme tilbake til Stortinget med en orientering om dette arbeidet i 2021, heter det i budsjettforslaget.
Konseptet har hele tiden vært å fordele de 14 helikoptrene på fregattvåpenet og Kystvakten, men NH90 er ikke i stand til å levere flytimer nok til begge.
– Det vil ikke være mulig å produsere og levere det antall timer som tilfredsstiller Sjøforsvarets behov i begge rollene. Planen for hvor mye som er realistisk å få ut av systemet gjennomgås nå på nytt, opplyste luftforsvarssjef Tonje Skinnarland i september.
Ba om ti nye kystvakthelikoptre
Forsvarets såkalte NH90 «gapsanalyse» ble presentert for Forsvarsdepartementet for tre år siden. Denne ble basert blant annet på erfaringer fra andre NH90-brukere, og anslo at det kun kan forventes en årlig leveranse på cirka 2.100 flytimer når helikoptrene er operative.
Til sammenligning er det totale operative behovet til fregatt og Kystvakt, inkludert landbasert trening, anslått til cirka 5.400 timer i året.
I Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) fra oktober i fjor, ble det foreslått at samtlige 14 NH90 blir dedikert fregattene og at det i stedet kjøpes inn ytterligere ti nye maritime helikoptre for Kystvakten.
Resonnementet er at det er fullt mulig å løse Kystvaktens behov med mindre avanserte helikoptre, mens det ikke bare er å sette inn en hvilken som helst vikar til mer sofistikert anti-ubåtkrigføring.
For øvrig ble det i tillegg bedt om at dagens 18 Bell 412-helikoptre erstattes med 30 nye taktiske helikoptre, samt at det kjøpes inn fire kampversjoner («combat search and rescue», csar) av redningshelikoptrene AW101 Sar Queen.
Den lange helikopterønskelista ble på ingen måte innfridd i regjeringens svar i vår. Riktignok foreslås det at Bell 412 skal erstattes, men kun med samme antall som nå og at anskaffelsesprosessen ikke starter før i 2024.
