Slike sjøer finnes i fjellområder mange steder i verden. Ofte er det is, løs stein og ustabile sedimenter som holder smeltevannet på plass.
Når barrierene brister, kan store vannmasser brått strømme nedover fjellsider og daler.
Særlig i og rundt Himalaya og de søramerikanske Andesfjellene bor det mange mennesker i områder som kan bli rammet av plutselige breflommer. De mest utsatte områdene ligger i India, Pakistan, Kina og Peru, ifølge en ny studie.
Bare i Pakistan og Nord-India bor det 5 millioner mennesker som potensielt kan bli rammet av denne typen katastrofer.
Stadig varmere
Så langt ser det ikke ut til at innsjøer med brevann kollapser oftere som følge av klimaendringene.
Men etter hvert som temperaturen stiger, smelter stadig mer av isen i breene. Sjøer på og nær breene fylles dermed opp med stadig mer vann. Det betyr at flommene kan bli mer ødeleggende når de først inntreffer.
– Når klimaet endrer seg, så smelter breene, så disse innsjøene blir større. De kan potensielt bli mer ustabile, sier forskeren Tom Robinson, som har deltatt i arbeidet med den nye studien.
Det finnes eksempler på tidligere breflommer som har kostet mange tusen mennesker livet, ifølge Robinson, som er ansatt ved et universitet på New Zealand og forsker på katastroferisiko.
Tidligere katastrofer
EU hyller utfallet av klimatoppmøtet – fattige land er skuffet
En av de verste flommene av denne typen rammet Peru i 1941. Her er det anslått at mellom 1.800 og 6.000 mennesker mistet livet.
I India i 2013 omkom flere tusen mennesker i flom utløst av kraftig regn og vann som flommet ut av en sjø ved en isbre.
En breflom i British Columbia i Canada i 2020 førte ikke til at noen ble skadd. Men vannmassene dannet en hundre meter høy flodbølge som raste nedover en dal i 135 kilometer i timen.
Breflommer kan også forekomme i Norge, og på norsk kalles fenomenet jøkullaup. Jøkul er et gammelt norrønt ord for isbre, som også finnes igjen i navn som Hardangerjøkulen.
Farlige daler
Om breflommer utgjør en stor trussel, er helt avhengig av om noen bor i dalene nedenfor breen.
– Det er ikke områdene med det største antallet eller de raskest voksende sjøene som er de farligste, sier doktorgradsstipendiat Caroline Taylor, som har ledet arbeidet med studien.
Det avgjørende er i stedet hvor mange mennesker som bor i nærheten av en farlig sjø, og deres evne til å håndtere en eventuell flom.
I den nordvestlige delen av Nord-Amerika er det enda flere bresjøer enn i Himalaya og omkringliggende områder i Asia. Men i USA og Canada er det bare et lite antall mennesker som har omkommet i jøkullauper.
På verdensbasis anslår forskerne at 15 millioner mennesker lever i områder som kan bli utsatt for breflommer. Over halvparten av dem bor i India, Pakistan, Kina og Peru.
Pakistan utsatt
Området i verden der breflommer utgjør størst fare, ligger i provinsen Khyber Pakhtunkhwa nordvest i Pakistan.
– Her bor det mange mennesker, og de er veldig, veldig sårbare, sier Tom Robinson.
I Pakistan ligger over 7.000 isbreer i fjellkjedene Himalaya, Hindu Kush og Karakorum. Dette er et større antall enn i noe annet land med unntak av polområdene.
Hovedårsaken til den voldsomme flommen i Pakistan i fjor var ekstrem nedbør. Men smeltende breer spilte også en rolle.
Forskere har tidligere anslått at verdens breer har mistet over 260 milliarder tonn is per år de siste tiårene. Framover ventes det at utviklingen vil skyte fart, i takt med den globale oppvarmingen.
Uværet: – Vurder om reisen er nødvendig
