Dagens varslingssystem ble bygget ut under den kalde krigen, og er fremdeles den viktigste løsningen for at myndighetene skal kunne varsle befolkningen.
Det vil den også fortsette å være, men nå vurderer myndighetene å supplere med en langt mer moderne, teknisk løsning – mobilvarsling.
Det innebærer at en melding vil kunne kringkastes til alle mobiltelefoner som befinner seg i et utvalgt område.
- Flyalarmen var avhengig av FM-nettet: Nå har alle 1250 varslingsanlegg blitt oppgradert
Kan brukes til flere typer hendelser
I november var det siste av nærmere 1250 varslingsanlegg for den såkalte flyalarmen ferdig oppgradert, og klar for å motta signaler fra nødnettet i stedet for fra FM-nettet.
Varslingsmetoden er likevel den samme som har blitt brukt siden den kalde krigen, med tyfoner som varsler innbyggerne om å oppsøke informasjon på radio eller andre massemedier, ved hjelp av sirener.
Nå vurderer myndighetene å utvide varslingsrepertoaret ved å ta i bruk en langt mer moderne teknisk løsning; masseutsendelse av meldinger til mobiltelefoner.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sendt inn et forslag til Justisdepartementet med en anbefaling om å utvikle et nytt nasjonalt varslingssystem ved bruk av cell broadcast, som kan nå hele befolkningen.
– Vi mener dette vil være et nyttig supplement, først og fremst fordi det kan brukes til langt flere typer hendelser. Terskelen for bruk ville kunne gå ned, vi vil ha mulighet til å være mer spesifikke i meldingsinnholdet, og i tillegg er det mulig å avgrense varslingsområdet i utstrekning, sier Jørn Atle Moholdt, avdelingsleder for Sivilforsvaret i DSB, til Teknisk Ukeblad.
En annen klar fordel er at mottakerne får vite hva som skjer umiddelbart, uten at de selv må oppsøke informasjon etter å ha fått et varsel.
- Smarthusguide: Disse dingsene kan gjøre huset ditt smartere
Ekstremvær og savnet-meldinger
Dagens varslingsanlegg kan bli brukt både i fred og krig for å varsle befolkningen ved akutt fare. I fredstid er det politiet som tar beslutning om slik varsling. Dette kan for eksempel være aktuelt ved gassutslipp fra industri eller dambrudd i vannmagasiner. I krig kan Sivilforsvaret utløse varslingsanleggene ved fare for flyangrep.
DSB ser for seg at mobilvarslinger kan brukes ved en rekke hendelser. Tanken er at det er politiet som skal styre mobilvarslingen også.
– Store branner, ekstremvær, som det er en økning i antall av for tiden, terrorangrep, men også situasjoner som savnede barn er eksempler på hendelser vi vil kunne varsle om, forklarer Moholdt.
Han understreker at så godt som alle har en mobiltelefon i dag, og at folk dermed vil kunne varsles raskere. Samtidig er det da viktig at budskapet formidles på en god måte som alle kan skjønne.
– Meldingen må kunne forstås av alle som mottar den. Den må være på flere språk og alle grupper som har en mobiltelefon må kunne oppfatte innholdet i meldingen, fra barn til godt voksne, understreker Moholdt.
- Staten henger langt etter på startlønn: Frykter lav rekruttering kan true digitaliseringsprosjekter
Ser til andre land
Flere land har tatt i bruk denne typen teknologi for befolkningsvarsel, blant annet Nederland som har hatt et cell broadcast-system i flere år.
I Nederland har krisevarselet fått navnet NL Alert, og fungerer slik at alle mobiltelefoner innenfor et valgt område automatisk mottar varselet som sendes ut. Det er ikke basert på telefonnummer, men fungerer mer som et radiosignal som sendes ut via basestasjonene. Det er helt anonymt, og avsender kjenner verken til navn eller telefonnummer på dem som mottar varselet.
Norge har valgt å være tilbakeholdne, for å se hva slags erfaringer Nederland og andre myndigheter gjør seg med ulike løsninger og ulike typer teknologi.
– Vi har hatt et ønske om å følge utviklingen og gjøre oss noen erfaringer fra andre land. Noen systemer har svakheter, og vi vil ha et best mulig system. derfor har det vært viktig å vente, sier Moholdt.
Han forklarer at det er to hovedtyper som er i bruk: et vanlig sms-system og cell broadcast, som er et masseutsendelsessystem.
– Det er to ting som er særlig viktige for oss. Det ene er sikkerhet, at vi kan verifisere avsenderen, slik at vi vet at meldingen kommer fra rette vedkommende. Systemet må ikke være enkelt å hacke. I tillegg må systemet fungere selv om det er stor belastning på nettet. Ved en terrorhendelse for eksempel vil belastningen i mobilnettet være veldig stor. Der har cell broadcast en fordel, påpeker han.
Flodbølgevarsel
Mobilvarslingssystem er allerede i bruk i Norge, men i noe mindre skala enn en landsdekkende befolkningsvarsling vil kunne bli.
Dersom fjellet Åkneset skulle rase og sende en flodbølge innover fjorden, er det kritisk at de som befinner seg i Geiranger og de andre bygdene som vil rammes får beskjed umiddelbart. Flodbølgen vil nå bebyggelse på få minutter.
Her er det utviklet et cell broadcast varslingssystem, som brukes i tillegg til alarmen fra tyfonene, slik at alle som befinner seg i evakueringssonene får beskjed dersom noe skulle skje.
Planen er at det skal kunne sendes ut meldinger når geologene endrer farenivå for fjellet, flere dager før et eventuelt ras vil være ventet. Så blir det sendt ut varsler med jevnlige oppdateringer.
I en test av befolkningsvarslingen i Åknes og Tafjord i slutten av oktober nådde beskjeden frem til 97 prosent av mobiltelefonene som slo inn i det valgte området.
Det er det norske teknologiselskapet UMS som har utviklet løsningen. Det er også deres teknologi som brukes i befolkningsvarslene i Nederland og flere andre land.
Vurderer anskaffelse
Moholdt kan ikke si noe om tidsperspektivet for en eventuell innføring av et mobilbasert varslingssystem.
Foreløpig jobber direktoratet med å finne ut hvor mye et slikt system vil koste.
Deretter er det opp til Justisdepartementet å ta det videre.
Justisdepartementet skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at de i 2018 har gitt DSB i oppgave å utarbeide økonomiske estimater til bruk i vurderingen av om det skal anskaffes nasjonalt mobilbasert system for befolkningsvarsling, og henviser til DSB for status på arbeidet.
- Det mest effektive systemet: Derfor har vi fortsatt flyalarm
