KARRIERE

Staten henger langt etter på startlønn: Frykter lav rekruttering kan true digitaliseringsprosjekter

Staten kan ikke konkurrere med kommunal og privat sektor for sivilingeniører. Tekna er redd det vil skape problemer når statlige etater skal gjennom en rekke store prosjekter fremover, som vil kreve teknologisk kompetanse, for eksempel innen digitalisering.
Staten kan ikke konkurrere med kommunal og privat sektor for sivilingeniører. Tekna er redd det vil skape problemer når statlige etater skal gjennom en rekke store prosjekter fremover, som vil kreve teknologisk kompetanse, for eksempel innen digitalisering. Colourbox
Ina AndersenIna AndersenJournalist
18. des. 2017 - 05:18

Gjennomnittslønnen for en nyutdannet sivilingeniør i staten ligger på 446.900 kroner. Det er 72.000 kroner under privat sektor – og nærmere 60.000 kroner under kommunal sektor.

Samtidig ser Tekna at færre nyutdannede sivilingeniører velger statlige jobber, fremfor å jobbe i det private.

Allerede nå er det rift om folk med rett IT-kompetanse, også næringslivet sliter med å rekruttere, og staten står foran en rekke store digitaliseringsprosjekter.

Dersom ikke staten blir konkurransedyktig på lønn, vil det få store konsekvenser, tror Tekna.

– Henger etter

Det er noe usikkerhet knyttet til svarene fra statlig sektor i årets lønnsstatistikk fra Tekna. Både fordi få statlig ansatte sivilingeniører har svart på undersøkelsen, men også fordi flere lokale lønnsoppgjør har kommet sent på plass. 

Likevel følger tallene en trend Tekna har sett i flere år. 

– Vi ser at det er en nedgang i antall nyutdannede som velger staten som arbeidsgiver, og vi ser at begynnerlønnen fortsatt er lav. Det holder ikke at det er snakk om interessante arbeidsoppgaver, du må ha en total pakke. Kompetanse er viktig, og våre medlemmer er opptatt av å ha en faglig interessant og relevant jobb, men det må også være en ok lønn for arbeidet, det er avgjørende for at de velger den jobben, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna.

Hun mener at statistikken viser at de nyutdannede heller velger en jobb i privat næringsliv, fremfor staten.

– Hvis du ser på tallene for begynnerlønn, så ser du at kommunal sektor nærmer seg begynnerlønnen i private sektor. Der har utviklingen de siste årene redusert forskjellen, og er nå ikke langt i fra å matche næringslivet. Staten derimot, blir hengende etter. Det får konsekvenser for rekrutteringen, påpeker Randeberg.

Med store offentlige oppgaver fremover, som digitalisering, store samferdselsprosjekter og oppgradering av velferdstjenestene, vil behovet for teknologer i staten bli betydelig.

– Nå må staten passe på at den blir konkurransedyktig, for at Norge skal ha verdens beste offentlige tjenester fremover. Det tror jeg alle ønsker, men for å få det til må de rette folkene jobbe der, understreker Tekna-presidenten. 

Kritisk IT-mangel

Vis mer

Digitalisering av offentlige tjenester skyter fart, noe som vil gi behov for flere IT-ansatte i staten. Men selv næringslivet sliter med å rekruttere folk med rett kompetanse på feltet. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Sagt opp ulovlig i verneperioden
Sagt opp ulovlig i verneperioden

I oktober kom IKT-Norge med sin kompetanseundersøkelse, som digi.no har omtalt tidligere. Den viser at norske selskaper har kritisk mangel på IT-kompetanse.

Hele 38 prosent av virksomhetene som har besvart undersøkelsen sier at de har ledige IT-stillinger de ikke har fått besatt i løpet av de siste 12 månedene.

– Undersøkelsen viser at våre medlemsbedrifter har store vanskeligheter med å rekruttere personer med tilstrekkelig IT-kompetanse, og vi vet at det vil bli stadig større rift om dem. Det er ikke bare IT-næringen som har større krav med tanke på leveranser, mye annet skal også digitaliseres – både i offentlig sektor og næringsliv, sa Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge, i en pressemelding om undersøkelsen.

Resultatene fra undersøkelsen er i tråd med tall fra SSB som viser at en tredjedel av IT-bedriftene opplevde vanskeligheter med å rekruttere IKT-spesialister i løpet av det foregående året.

IKT-Norge understreker dessuten til digi.no at det utdannes altfor få med IT-kompetanse til å dekke opp behovet, verken for dagens mangel på fagpersoner med relevant IT-kompetanse og heller ikke på all framtidig mangel som kommer, når mye skal digitaliseres

Kan tilpasse lønn lokalt

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kristin Holm Jensen (H), påpeker at hvilket lønnsnivå som tilbys nyansatte i staten, er opp til den enkelte virksomhet å avgjøre.

– For hver stillingsgruppe er det sentralt avtalt et minstelønnsnivå, men det er ingen sentral begrensning på hvor mye som kan gis i startlønn. Tidligere begrensninger på dette ble tatt ut av Hovedtariffavtalene i staten i 2016. Virksomhetene kan derfor tilby konkurransedyktig lønn for å få rekruttert den best kvalifiserte søkeren, skriver hun i et svar til Teknisk Ukeblad.

På spørsmål om departementet opplever at statlige etater i dag klarer å  rekruttere nok personer med IT-kompetanse til å dekke behovet, svarer hun at virksomhetene er ulike, med ulike rekrutteringsutfordringer ut fra ansvarsområde, beliggenhet og krav til kompetanse.

– Virksomhetene er nærmest til å vurdere hvilket lønnsnivå som er nødvendig for å rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere.

Jensen forklarer at staten i sin lønnspolitikk ønsker større lokalt handlingsrom og at mest mulig av lønnsmidlene fordeles lokalt.

– Dette gir virksomhetene større mulighet til å realisere en helhetlig lokal lønnspolitikk tilpasset virksomhetenes behov, herunder krav til kompetanse.

Tekna håper staten bruker muligheten til å kunne tilpasse lønn mer lokalt, for at de skal bli mer konkurransedyktige. 

– Vi håper staten vil bruke det nye lønnssystemet til å rekruttere og beholde den kompetansen som trengs. Det åpner for mer lokal tilpasning av lønn. Her er vi ikke i mål ennå, sier Tekna-president Randeberg.  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.