Som verdens rikeste land har Norge et særskilt ansvar for å vise vei i overgangen fra en oljeavhengig til fossilfri økonomi, mener spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø David Boyd.
I en rapport som FNs høykommissær for menneskerettigheter har overlevert til norske myndigheter, heter det:
«For å sørge for internasjonalt lederskap på klimaendringen, den største trusselen mot menneskerettighetene som menneskene står overfor i dag, bør Norge slutte å lete etter nye olje- og gassreserver, stanse utbyggingen av oljeinfrastruktur og bruke sin rikdom og oppfinnsomhet til å bli en fossilfri økonomi».
– Paradoks
FN-eksperten påpeker også at det er et paradoks at pengene som Norge bruker på å håndtere klimakrisen, i stor grad kommer fra klimafiendtlig oljeproduksjon.
– Norge, som et av verdens rikeste land og en av verdens ledende olje- og gassprodusenter, må akseptere et særskilt ansvar for å vise vei når det gjelder utslippskutt og tilpasning, samt rette søkelyset mot tap og ødeleggelser, heter det videre i rapporten.
Rapporten ble kjent samme dag som FNs klimatoppmøte i New York, der både statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er til stede.
– Veie tungt
Leder Frode Pleym i Greenpeace Norge mener regjeringen må ta budskapet på alvor.
– Norge må snarest lytte til FNs ekspert og stanse letingen etter fossile brensler. Vi vet at vi allerede har funnet mer olje og gass enn vi kan forbrenne. Da er det meningsløst å lete etter mer, sier Pleym til NTB.
– Det bør veie tungt for den norske regjeringen når FNs representant påpeker paradokset i norsk klima- og oljepolitikk, nemlig at man ikke kan lete etter ny olje og gass hvis vi skal klare målet om å holde verdens temperaturøkning under 1,5 grader, sier han.
Tidligere i år satte regjeringen ny rekord i tildelingen av nye blokker for oljeleting på norsk sokkel da 90 blokker ble lyst ut.
Boyd mener også regjeringen må anerkjenne at miljøparagrafen i Grunnloven ikke bare er et prinsipp, men slår fast en grunnleggende rett til å leve i et sunt miljø.
Stor bru raste sammen i Tyskland
Klimasøksmål
Nettopp dette punktet kan bli sentralt for den andre runden i klimasøksmålet mot staten, som kommer opp i Borgarting lagmannsrett i november i år. Det er Greenpeace og Natur og Ungdom som har saksøkt staten for brudd på miljøparagrafen etter det ble åpnet for oljeleting i Barentshavet i 2016.
Gjennom søksmålet har regjeringens argument vært at miljøparagrafen ikke er en rettighetsparagraf, men en symbolsk paragraf om retten til et rent miljø. Boyd kan bidra til å gi økt tyngde til saksøkerne, mener leder Silje Lundberg i Naturvernforbundet, som er partshjelp i klimasøksmålet.
– Det er direkte oppsiktsvekkende at FNs spesialrapportør så tydelig ber den norske regjering om å snu i tolkningen av sin egen grunnlov. Få ganger tidligere har norske myndigheter fått så tydelig kritikk for håndhevingen av egen grunnlov, sier Lundberg.
Solberg snakket om havet
Statsminister Erna Solberg snakket om klimaløsninger knyttet til havet under FNs klimatoppmøte i New York.
Under sin korte tale under toppmøtet mandag viste Solberg til unge klimaaktivisters krav om mer effektive tiltak mot den globale oppvarmingen.
– Budskapet styrkes av bildene av ødeleggende naturkatastrofer – nå sist fra Bahamas, sa statsministeren.
Hun nevnte deretter flere klimatiltak knyttet til havet som en gruppe på 14 land, blant dem Norge, forsøker å fremme.
Karbonfangst og -lagring
Tiltakene omfatter fornybar energiproduksjon til havs, kutt i klimautslipp fra næringsvirksomhet som foregår på sjøen, og lagring av CO2 under havbunnen. Solberg tok også til orde for klimavennlig produksjon av sjømat.
– En bærekraftig og sunn havøkonomi vil være avgjørende for å bekjempe klimaendringene, sa statsministeren.
FNs generalsekretær António Guterres oppfordret verdens land til å skjerpe sine klimamål i forkant av toppmøtet i New York. Solberg presenterte ingen nye, konkrete utslippsmål her, men sa i talen at de norske utslippsmålene vil bli skjerpet.
«Voldsom» satsing på Forsvaret
