Han er inne i sin andre seksårsperiode som administrerende direktør i Statsbygg. Øivind Christoffersen (59) har ENØK-tiltak og «Grønn stat» friskt i minnet, men i dag er det omfattende klima- og miljøhandlingsplaner, BIM, nytt lovverk og tekniske forskrifter som står i fokus.
Når man er underlagt politisk styring, er det alltid noe å oppdatere seg på.
Et politisk virkemiddel
– Kanskje er det bra for dere at det ikke ble regjeringsskifte i år, så slipper dere å sette dere inn i ny politikk fra en helt ny regjering?
– Heldigvis har alle regjeringer hatt en miljøprofil de siste årene. Det er bra, for som en del av staten skal vi jo på mange måter leve opp til den sittende regjering til enhver tid. Derfor må vi hele tiden studere hva som kommer av klimameldinger, hva som er nytt om energibruk i bygninger og følge opp alle stortingsmeldinger, sier Christoffersen, og legger til:
– Vi driver ikke politikk, men vi er et virkemiddel for politisk vilje. Derfor jobber vi mye med å både tolke og realisere politiske intensjoner, retninger og signaler.
Signaltolkning
Nettopp derfor har Statsbygg lagt seg på en streng linje hva miljø angår.
De definerer samtlige prosjekter i miljøklasser, har både standard- og prosjektspesifikke miljøkrav, og vil stille krav til bruk av BIM på alle nye prosjekter over 50 millioner kroner neste år – blant annet for å kunne simulere energibruken i byggene allerede på prosjekteringsstadiet.
– Vi jobber kontinuerlig med denne miljøstrategien. Som en del av staten og det politiske ønsker vi på vår måte å bidra til samfunnsansvar gjennom å være en samfunnsaktør som synes på en positiv måte. Så når politikerne kommer med signaler, er det en del av vår strategiske utvikling å konvertere disse signalene til krav i våre prosjekter, sier Christoffersen.
Derfor var Statsbygg også kjapt ute med å starte implementering av signalene fra den nye arkitekturpolitikken – arkitektur. nå – i egen virksomhet da den ble presentert i august.
Øremerker midler
– Men én ting er hva dere gjør i nybygg. Det er jo noe helt annet å energieffektivisere eksisterende bygningsmasse?
– Ja, det er sant. Det er jo der de store utfordringene og det store energisluket er. Tilveksten er vel 1 prosent i året, så det vil ta lang tid før dagens nye bygg blir dominerende. Skal man oppnå resultater må man gjøre noe med eksisterende bygningsmasse også, sier Christoffersen.
Han forteller at de alltid øremerker en del av vedlikeholdsmidlene de har til rådighet til rene energieffektiviseringstiltak, at kun 4 prosent av energibruken i Statsbyggs 2.300 bygninger kommer fra olje – og at de kobler bygg til bærekraftige energikilder så fort som mulig, slik de nå gjør både på nytt og eksisterende bygg ved Høgskolen i Vestfold.
Må spille på lag
Øivind Christoffersen understreker viktigheten av at hele næringen spiller på lag for å få en mer energieffektiv og fremtidsrettet bygningsmasse.
– Som ledende byggherre føler jeg at vi har et ansvar for hele næringen, i forhold til hvilke krav vi stiller og standarder vi følger. Vi kan ikke flytte grensene alene, men vi kan være en pådriver og en aktiv samfunnsaktør – og jobbe tett med næringen så vi i fellesskap kan finne ut hvordan vi kan prosjektere og bygge for å nå de ambisjonene vi har om mer bærekraftige og energieffektive bygg, sier han.
– Har dere den stemmen som trengs for å bli hørt i næringen?
– Vi er en stor innkjøper i oss selv, så sånn sett lytter de. I tillegg samarbeider vi tett med Forsvarsbygg, og mange kommunale eiendomsselskaper følger våre retningslinjer – så vi får kraft i at vi også påvirker og samarbeider med andre offentlige aktører. Jeg tror at hvis vi stiller krav, og får med oss de store, toneangivende entreprenørene og rådgivende ingeniørene, så vil vi både bli hørt og nå våre felles mål.
