For å nå Parisavtalens mål om å hindre mer enn 1,5 grader oppvarming fra førindustriell tid, trenger vi ikke bare å redusere utslippene. Vi trenger å fjerne CO₂ fra atmosfæren og bringe balanse mellom utslipp og fjerning.
Ikke alle sektorer kan nå netto null utslipp innen 2050 (eksempelvis jordbruket). Hvis vi totalt sett skal nå netto null utslipp i løpet av de neste 30 årene, må vi for hvert CO₂ molekyl som slippes ut i atmosfæren fange et CO₂ molekyl og fjerne det fra atmosfæren. Med 50 til 70 prosent biologisk materiale i energigjenvinningsanleggene for avfallsforbrenning, vil dette monne godt i regnskapet.
Hva betyr det at noe er klimapositivt?
Se for deg at du kaster en Ivar-hylle fra IKEA og den havner i et forbrenningsanlegg. Hylla inneholder CO₂ fra lufta som treverket tok opp mens det levde. Om den blir brent er det i prinsippet nøytralt. Det slippes ut like mye som er tatt opp. Men om vi fanger og fjerner den CO₂-en fra forbrenningen så fjerner vi CO₂ fra kretsløpet og bidrar positivt på klimabudsjettet.
Det finnes dog hindre, men de er menneskeskapte de også. Hvordan man skal beregne og belønne klimapositive løsninger er per nå uklart også i EU. Jeg har vært i Brussel over noen år og det problematiseres over hvor raskt man lagrer CO₂ i biologisk materiale. Det hevdes at dette tar lengre tid enn tidsaspektet vi har frem til 2050.
Det er en misforståelse og en konstruktiv dialog er innledet om dette for regelverket for bærekraftige investeringer. Eller Sustainable taxonomy som det heter på EU språk.
La ikke slikt hindre oss i å ta grep. Det er ingen tvil om at klimapositive systemer må settes inn for å nå klimanøytralitet. Verden trenger kanskje 5–10 milliarder tonn netto fjerning av klimagasser per år innen 2050. I Norge må vi fjerne omtrent det samme, bare i millioner tonn, ikke milliarder tonn. Dette avhenger av hvilke andre tiltak vi tar i bruk og hva som er mest effektivt.
Og vi må huske at dette er teknologier som kommer i tillegg til andre tiltak som elektrifisering og livsstilsendringer – ikke til erstatning for.
Hva sier Brussel om CCS?
Brussel tenker CCS som et nødvendig tiltak. Det er ingen tvil om at man trenger dette for å avkarbonisere industri, transport, varme og kraft samt for hydrogen, som også kan fremstilles fra biomasse med CCS. Men man trenger foregangsland og initiativer som ser rundt hjørnet. Slik jeg ser det må byer i Norge og fullskala prosjektet kobles sammen. Og hvorfor ikke koble på andre by-initiativ i Europa? Fordi passivitet er mye dyrere for samfunnet enn å være proaktiv.
Vi må koble CCS til verdiskapningen
Det er smart å utvikle en infrastruktur for transport av CO2 over CO₂degrenser og det er smart å koble CCS til verdiskaping og klimapositivitet. Avfall er i så måte svært egnet for en slik innsats og det er rett og slett flott at det er flere enn Norge som tar grep her. Dette er ikke en konkurranse om å være først all den tid vi trenger noen tusen slike anlegg globalt for å nå Parisavtalens mål.
Som PresidentpresidentEuropeiske Energiforskningsalliansen (EERA) så har jeg sett at dialogen om CCS svinger. Klimautfordringen og ambisjonen for netto null i 2050 som det overordnede politiske mål i EU, vil kreve at man tar i bruk alle tiltak som vi har tilgjengelige. Jeg bruker ofte å si at de dyreste klimatiltakene er de vi ikke tar i bruk. Fordi passivitet er mye dyrere for samfunnet enn å være proaktiv.
Betydningen av CCS kan ikke overvurderes
Forskningen viser at vi trenger løsninger for klimagassutslipp i alle sektorer: vi trenger nullutslippselektroner, nullutslippsmolekyler og CCS. Og de er alle koblet sammen gjennom en av det moderne samfunnets viktigste bærebjelker – energi.
Betydningen av å ha eller ikke ha fullskala CCS i Norge kan ikke overvurderes
Mitt ønske er at vi får til en omforent innsats på CCS basert på fullskalaprosjektet, med industri, byer og avfallshåndtering og at det kobles tett mot Europa. Jeg får telefoner fra Østerrike som lurer på når de kan levere CO2 til Northern Lights.
I det store handler CCS om Norges velferd fremover
Det er rett og slett det samme som nytten av å ha en bil med eller uten vei. Byer kan bli utslagsgivende i dette. I så måte er Klimakur sine vurderinger vel verd å følge opp og vi må skjerpe ambisjonene allerede nå.
I Brussel er man trett av å høre om ambisjoner om CCS. Man vil se aksjon og reelle investeringer og prosjekter. I det store handler CCS om Norges velferd fremover. Inngangen med arbeidsplasser og byer er god – men vi må faktisk gjøre det.
Innlegget ble opprinnelig publisert på Sintefs nettsider.
