ELEKTRISK

For snaut 4 milliarder kroner kan det danske strømnettet takle én million elbiler

En ny analyse fra de danske strømselskapenes bransjeforening viser at merprisen for å bygge ut strømnettet for elbiler er liten – vel å merke hvis det blir gjort smart.

De 3 milliardene danske kroner må ses i forhold til at strømselskapene allerede forventer at de må investere 29 milliarder kroner på å opprettholde kvaliteten og bygge ut kapasiteten i distribusjonsnettene.
De 3 milliardene danske kroner må ses i forhold til at strømselskapene allerede forventer at de må investere 29 milliarder kroner på å opprettholde kvaliteten og bygge ut kapasiteten i distribusjonsnettene. Bilde: Eirik Helland Urke
Magnus Bredsdorff, Ing.dk
1. juni 2019 - 17:00

Det danske strømdistribusjonsnettet kan for en merpris på 3 milliarder danske kroner (knapt 4 milliarder norske) forberedes til å levere den strømmen som trengs til den ene millionen el- og plugin-hybridbiler som den avtroppende regjeringen gjerne vil ha på veiene innen 2030.

Dette er konklusjonen i en ny analyse fra strømselskapenes bransjeforening, Dansk Energi.

Bransjeforeningen har konsentrert seg om hvilke investeringer som må til for at distribusjonsnettene som medlemmer driver i monopol-bedriftene sine skal kunne levere den nødvendige strømmen til bilenes batterier. Analysen omfatter dermed ikke selve kostnadene ved å etablere ladestasjoner, men utelukkende deres egne nett.

De 3 milliardene danske kroner må ses i forhold til at strømselskapene allerede forventer at de må investere 29 milliarder kroner på å opprettholde kvaliteten og bygge ut kapasiteten i distribusjonsnettene.

«Rundt 75–80 prosent av strømsnettet på lav- og mellomspenning (0,4 og 10 kV) stammer fra 1970- og 1980-tallet. Denne delen av strømnettet blir utskiftningsmodent i løpet av de kommende 10 årene, og dette krever at det må investeres massivt i fornyelsen av nettet», heter det i analysen.

«I takt med fornyelsen, bygges nettet ut til tidsriktige dimensjoneringskriterier, noe som gir oss et sterkere nett enn det som ble etablert på 1970- og 1980-tallet», heter det videre.

Ingen oppladning under middagsmaten

Merkostnaden for å kunne levere til elbiler kan holdes nede på tre milliarder kroner, slik at den totale investeringen lander på 32 milliarder, men bare hvis det skjer ved å gjøre forbruket fleksibelt. Det vil si at elbilene ikke uten videre kan lades opp når eieren kommer hjem fra jobb på ettermiddagen og samtidig slår på komfyren.

Oppladningen må utsettes til nattetid når det er ledig kapasitet i nettet. Det krever at eieren kan se en økonomisk fordel, noe som igjen medfører at nettselskapene må få muligheter til å variere prisene etter belastningen på nettet.

– Det er kjempebra at det viser seg at vi kan få fleksibilitet inn på nettene, slik at vi kan utnytte nattkapasiteten til å lade opp elbilene. Tre milliarder kroner burde ikke være uoverkommelig, sier direktør Lars Aagaard i Dansk Energi.

– Hvis dette lykkes, får vi flere kilowattimer gjennom de samme ledningene, slik at forbrukernes pris per kWh faller. Vi blir billigere samtidig med at vi blir grønne, tilføyer han.

Flytende LNG-terminal på plass i den tyske havnen Brunsbüttel, klar til å ta i mot mer flytende gass.
Les også

Fersk analyse om EU: Bygger enorm overkapasitet for import av flytende nedkjølt gass

Kan bli dyrere

Han er likevel ikke sikker på at merprisen for å bygge ut nettene til elbiler kan holdes nede på tre milliarder kroner. Analysen viser nemlig også at hvis danskene skal få mulighet for å lade bilene når nettet er mest belastet, krever det en ytterligere utbygging til 19 milliarder kroner. Det bringer den totale investeringen i distribusjonsnettene opp til 48 milliarder kroner innen 2030.

Lars Aagaard er direktør for Dansk Energi. <i>Foto:  Dansk Energi</i>
Lars Aagaard er direktør for Dansk Energi. Foto:  Dansk Energi

– Vi synes at vi skal gå etter det intelligente scenariet. Men det er en risiko – for eksempel for at elbilene kan komme raskere enn forventet, eller at elbil-eierne får en annen adferd enn den som vi forutser. Derfor vet vi heller ikke helt om 32 milliarder kroner er tilstrekkelig, sier Aagaard.

Dansk Energi benytter sin analyse og et medfølgende dokument med anbefalinger til politikerne til å slå et slag for å få lov til å investere i forsterkede nett. Det er ifølge Lars Aagaard ikke gitt at dette kan la seg gjøre med dagens lovgivning.

Det billigste tidspunktet å forsterke strømnettet på, er når man likevel er ute og graver opp kablene. Det blir dyrt hvis man må ut og forsterke de kablene man gravde ned for tre år siden

Lars Aagaard

Prisene fra strømdistribusjonsselskapene er regulert av Forsyningstilsynet, som også gir tillatelse til investeringer i femårsplaner, utfra en logikk om at hvis et selskap får lov til å investere, blir det samtidig gitt grønt lys til å forrente investeringen, og dermed til å kreve inn et beløp fra kundene.

Ifølge Lars Aagaard er problemet at Forsyningstilsynet i dag ser på de historiske avskrivningene av nettet når det gir tillatelse til fremtidige investeringer.

– Men vi skal investere mer, og ikke mindre, framover, sier han.

Kinesiske Longi, som er verdens største solcelleprodusent og en stor aktør innen elektrolyse, vurderer å åpne en fabrikk i Europa for å komme nærmere kundene på det europeiske markedet, sier salgsdirektør Hyacinthe Flandrin.
Les også

Først tok de solcelle­markedet. Nå vil Kina ha hydrogen­fabrikker i Europa

Krever politisk mandat

Bransjedirektøren understreker dessuten at hvis prisen for å gjøre strømnettene klare til elbiler skal holdes nede, krever dette planlegging allerede nå.

– Det billigste tidspunktet å forsterke strømnettet på, er når man likevel er ute og graver opp kablene. Det blir dyrt hvis man må ut og forsterke de kablene man gravde ned for tre år siden, forteller Aagaard.

Han avviser Ingeniørens spørsmål om hvorvidt strømselskapene trenger spesiell politisk oppbakking for å investere tre milliarder kroner ekstra for å gjøre nettene sine klare til elbiler.

– Vi overlater til de individuelle selskapene å beslutte om de vil forberede nettet i henhold til de ulike politikernes målsetninger. Vi mener at det er en politisk beslutning hvilken funksjonalitet de danske distribusjonsnettene skal ha, sier bransjedirektøren.

Denne artikkelen ble først publisert av Ing.dk (åpner i nytt vindu).

Ingen bud kom inn i en dansk auksjon for nye havvindparker i Nordsjøen. Det er snakk om de tre områdene i gult til venstre i bildet.
Les også

Dansk havvind-nederlag: – Slemt skuffende resultat

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.