Det er trangt inne i forankringskamrene der bærekablene til Hålogalandsbrua er festet. I hvert kammer står et førtitalls delkabler under høyt spenn. De danner en firkantet kjegle ned mot forankringsplatene i gulvet. Ingen vinkler er rette. Gulv, tak og vegger heller med 45 grader og alle boltene har ulik vinkel. Under forankringsplatene må arbeidslaget føle seg fram for å få på plass de koniske mutterne som låser bolten og holder brua oppe, skriver Vegvesenet i en melding.
– Arbeidsstillinga er det mest utfordrende med denne jobben. En blir en liten apekatt som klatrer og klyver. Uansett hva du gjør står du aldri godt. Derfor roterer vi på oppgavene og så har vi funnet måter å jobbe på for å spare oss sjøl, smiler arbeidsleder i verkstedbedriften HMR Voss, Daniel Stokken.
Tunge løft
Arbeidslaget henger mer eller mindre i sikringstau og seler. Det letteste løftet er boltene. De er drøyt to meter lange og veier 50 kilo hver. Det tyngste løftet er på 300 kilo. Det er det hydrauliske verktøyet som brukes for å sette et ekstra spenn på en og en delkabel mens de to boltene som forankrer den byttes. For å få utstyret inn og på plass brukes taljer og skinner med vinsj som arbeidslaget monterer i taket og langs veggene.
– Det er svært mange enkeltoperasjoner som skal til for å bytte en bolt. Metoden har vi utviklet og forbedret undervegs. Målet var å bytte to bolter per dag, men nå kan vi gangen i arbeidet , så på det meste har vi skiftet opp til fem bolter per dag, sier Stokken.
Statens vegvesen er svært fornøyd med arbeidet HMR Voss har utført.
– De har gjennomført en svært krevende jobb uten skader og med høy grad av sikkerhet. Samtidig har de holdt sin planlagte framdrift. Det setter vi som oppdragsgiver pris på sier, byggeleder Signe Katarina Evjen.
Den 1533 meter lange Hålogalandsbrua på E6 i Narvik åpnet i desember 2018. Med et hovedspenn på 1145 meter er den Norges nest lengste hengebru. En måned etter åpning ble det oppdaget brudd i en forankringsbolt. En ekspertgruppe konkluderte med at det ikke var materialfeil, men sannsynlig at boltene hadde blitt utsatt for fuktighet i løpet av byggetiden.
På den sikre siden
Ståltypen har meget høy hardhet og fasthet men er samtidig sensitiv for fuktighet og det som kalles sprøbrudd. Ved inspeksjon ble det ikke oppdaget sprekker i flere bolter. Likevel valgte Statens vegvesen å skifte ut alle festeboltene på Hålogalandsbrua.
– Brudd i en bolt utgjør ingen fare for brua eller sikkerheten for dem som bruker brua. Det forteller prosjektleder Han Jack Arntzen.
– Men brua skal stå der i hundrede år. For å fjerne en mulig fremtidig risiko, landet vi på at vi ville skifte alle boltene. Boltene som nå fester bærekablene har aldri har vært utsatt for fuktighet. De er gjennomlyst og testet for å tåle mange gange den belastningen de utsettes for.
Totalt har bytte av forankringsboltene kostet 32,5 millioner kroner. Totalkostnaden for brua da den sto ferdig i 2018 var 3,8 milliarder kroner.
Egenutviklet verktøy
Selskapet HRM Voss er vant til krevende oppdrag med store kabelspenn. Men til denne helt spesielle jobben måtte de selv lage og utvikle nytt verktøyet for å kunne løse oppgaven, forteller arbeidslederen.
– Vi testet ut en masse verktøy hjemme på Voss og forkastet halvparten. Så forkastet vi halvparten av det verktøyet vi tok med nordover. Etter hvert har vi modifisert og bygd nye verktøy for å få gjort jobben sånn vi ønsket.
Av konkurransehensyn ønsker ikke HRM Voss å vise fram utstyret de har utviklet.
– Skulle det dukke opp et tilsvarende oppdag et eller annet sted i verden, har vi erfaring, kompetanse og et utstyr som trolig er ganske unikt, sier Stokken.
Kunstig norsk «nese» beskytter astronauter
