En ulykke i fjor, hvor en gassbrønn i den amerikanske delstaten Ohio eksploderte, var skyld i et av de største metanutslippene som noensinne har blitt registrert i USA.
Det viser en undersøkelse fra en nederlandsk-amerikansk forskergruppe, som har brukt data fra en spesialkonstruert satellitt for å måle utslippene av metangass etter ulykken.
Den enorme lekkasjen i februar 2018 slapp ut mer metan enn den samlede olje- og gassindustrien i land som Norge og Frankrike slipper ut på et helt år.
I de 20 dagene som det tok før oljegiganten Exxon fikk stengt strømmen av metan, ble det sluppet ut omkring 120 tonn metan i timen. I alt ble minst 57.600 tonn metan sluppet ut i atmosfæren, viser satellittmålingene.
«Vi går nå inn i en ny æra. Med én enkelt observasjon, én enkelt overflyging, kan vi se skyer av metan som kommer fra store utslippskilder», sier Ilse Aben, som er ekspert i fjernmåling med satellitter og medforfatter av den nye undersøkelsen, til New York Times.
«Dette er noe som er helt nytt, som vi ikke tidligere var i stand til å gjøre fra rommet», sier hun.
Bransjen har ikke hatt det under kontroll
Målingene fra Ohio kan tyde på at andre store lekkasjer ikke oppdages. Utslippene av metan som følge av ulykker i olje- og gassektoren, er veldig vanskelige å overvåke. Derfor inngår de sjelden i beregninger og rapporter, heter det fra forskerne.
Metangass er en drivhusgass som er minst 25 ganger mer potent enn CO₂. Samlet sett er det likevel mye mer CO₂ i atmosfæren, og dette innebærer at CO₂ har en større betydning.
Ifølge Steven Hamburg fra Environmental Defense Fund, som er en av forskerne bak undersøkelsen, finnes det enkelte rapporter – men intet globalt estimat for – hvor ofte denne typen ulykker forekommer. Han mener at målingene av utslippene av metan etter ulykken i Ohio viser at vi kanskje undervurderer mengden som slipper ut i atmosfæren under slike ulykker.
«Er det én gang i året? Én gang i uka? Én gang om dagen? Hvis vi vet det, vil det utgjøre en stor forskjell i forhold til å få helt oversikt over hvor store de totale utslippene fra olje og gass er, sier han til New York Times.
Ingen kontroll
Ifølge Steven Hamburg, som begynte å jobbe med metan for rundt ti år siden, har den vanlige beskjeden fra bransjen vært at de har kontroll på dette.
«I virkeligheten hadde de ingen data. De hadde det ikke under kontroll, for de forsto ikke hva som faktisk foregikk. Og man kan ikke kontrollere det som man ikke kan måle», sier Steven Hamburg til New York Times.
På det tidspunktet da Ohio-ulykken skjedde, het det fra Exxons datterselskap at de ikke kunne vurdere hvor mye metangass som endte opp i atmosfæren.
Da hadde Den Europeiske Romorganisasjonen (ESA) nettopp sendt opp en satellitt med en ny teknologi, Tropomi, for å gi mer nøyaktige målinger av metan, og som forskerne kunne bruke til å undersøke ulykken i Ohio.
Det mangler kunnskap om metanutslippene
Både i utlandet og i Danmark er det altfor lite kunnskap om hvor mye metan som slippes ut, forteller professor ved DTU Environment og forsker i utslipp av metangass, Charlotte Scheutz, til Danmarks Radio (DR).
«Det er veldig mye som vi ikke vet nok om på dette området. Vi har ikke spesielt gode tall for hvor mye som blir sluppet ut. Det finnes ingen regulering, og det finnes ingen utslippskriterier for metan», sier hun til DR.
I Danmark, hvor det aller meste av metanet som blir sluppet ut kommer fra landbruket, er nok mengden av utsluppet metan fra lekkasjer sannsynligvis helt bagatellmessig, mener Sune Petersen, som er konsulent ved Teknologisk Institut på dette området, til DR. Men også i Danmark mangler det kunnskaper om dette.
For øyeblikket jobber han med å kartlegge metanlekkasjer i Danmark ved å undersøke biogassanlegg, slamrensningsanlegg og annet med et infrarødt kamera og andre instrumenter som kan detektere metangassen. Dette er en del av et samarbeid mellom Teknologisk Institut, DTU, Rambøll og Force Technology, og det skal utgjøre fundamentet til en kartlegging av metangasslekkasjer i Danmark.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren
