ENERGI

Forskere vil erstatte Trumps mur med en energikorridor

Grenseområdet mellom USA og Mexico er velegnet til å generere energi fra sol, vind og naturgass. Det kan skape et nytt vekstområde.

Slik forestiller forskere seg en energikorridor med vindmøller, solceller og utvinning av naturgass langs grensen mellom USA og Mexico.
Slik forestiller forskere seg en energikorridor med vindmøller, solceller og utvinning av naturgass langs grensen mellom USA og Mexico. Illustrasjon: Notre Dame University
Jens Ramskov, Ing.dk
17. mai 2019 - 16:17

Donald Trump vil ha en mur mellom USA og Mexico. Forskere fra en rekke av USAs ledende universiteter har et mer visjonært og ambisiøst forslag.

De vil lage en energikorridor langs den over 3000 km lange grensen med solcelleanlegg, vindmøller, utvinning av naturgass, vannforsyning og forskningsinstitusjoner og lignende i en 100 km bred grensesone.

Anleggene vil samtidig være med på å beskytte grensen, forklarer de, siden man naturligvis blir nødt til å overvåke installasjonene.

Forskergruppen er ledet av Luciano Castillo fra Purdue University i Indiana. Han mener at prosjektet kan gagne både USA og Mexico, siden det skapes ny vekst i området på begge sider av grensen.

Et barn kjøler seg ned i varmen. Bildet er tatt i Montenegro i forrige uke.
Les også

EU-forskere: Global varmerekord for andre dag på rad

«Det kan være med på å redusere presset med illegal immigrasjon til USA,» heter det i prosjektforslaget.

Sol, vind og vann

Prosjektmakerne forklarer at en rekke av solpaneler med en bredde på fem meter langs hele grensen vil kunne genere 16 gigawattimer hver dag.

Det er i samme størrelsesorden som energiproduksjonen fra vannkraft langs grensen mellom USA og Canada, opplyser forskerne.

I tillegg kommer energiproduksjonen fra vindmøller med en kapasitet på 1,2 gigawatt, som blant annet kan brukes til avsalting av vann fra Stillehavet og Mexicogolfen, og vannet kan deretter ledes langs grenseområdet til nye landbruksområder.

Rektoren ved Purdue University Mitch Daniels, som var republikansk guvernør i Indiana fra 2005 til 2013, anbefaler prosjektet sterkt i en kommentar i Washington Post.

Russlands president Vladimir Putin under et møte i utenriksdepartementet i Moskva fredag.
Les også

Dette er Putins krav for fredssamtaler

Dette har vakt politisk oppmerksomhet, så Luciano Castillo har nylig fått muligheten til å legge fram prosjektet for både medlemmer av Representantenes Hus og for flere senatorer, opplyser en annen av prosjektets sentrale personer, William George, som for tiden er tilknyttet Imperial College i London.

Gruppen skriver i sitt prosjektforslag at de også vil samarbeide med meksikanske kolleger med et mål om å få opprettet kontakt med Mexicos president Andrés Manuel López.

Danske professorer: En glimrende idé

Professor Jens Nørkær Sørensen fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) Vindenergi kjenner både Luciano Castillo og Bill George fra Imperial College i London personlig. De har begge vært – og er jevnlige – gjester på DTU.

NTNU-forskere brukte faktiske flydata, som de du ser på dette skjermbildet fra Flight Radar 24. Disse kombinerte de med informasjon om flyet og motortypen for å kalkulere klimagassutslippene fra luftfarten fra 197 land i 2019.
Les også

Studie: Klimautslipp fra luftfarten er mye høyere enn rapportert

Han legger til at to andre forskere – Sara Pryor og Rebecca Barthelmie, som i dag begge er professorer ved Cornell University – tidligere har vært ansatte på DTUs avdeling for fornybar energi på Risø.

– Alt i alt er dette en svært prominent gruppe av forskere, sier Jens Nørkær Sørensen som mener at de tekniske utfordringene ikke er større enn at de kan løses.

– Jeg har ikke så mye annet å si enn at jeg synes det høres ut som en glimrende idé, sier han.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.