Forskere ved University of Portsmouth har studert de ørsmå tennene til albuesnegl og funnet ut at de er uvanlig sterke.
Albuesnegl, også kalt albueskjell, fester seg til steiner og berg langs kysten og «gnager» i seg alger som sitter i skvalpesonen.
Les også: Nytt superstål er like bra som titan, men langt billigere
Jernmineral
Undersøkelser med atommikroskop viste at de buete bitte små tennene på under 1 millimeter er bygget opp av fibre med jernmineralet goethitt på en slik måte at tennene ikke slites i stykker.
Lykkes det å kopiere den biologiske strukturen i større skala, kan det ha revolusjonerende betydning for bil-, fly- og skipsindustrien, skriver universitetet i en pressemelding.
Les også: Slik får Snøhetta fasaden til å «glitre som havet»
Sterkeste naturmateriale
Studien av albuesnegletennene er ledet av professor Asa Barber fra Universitetets Ingeniørutdanning. Funnet ble publisert i siste utgave av Royal Society’s magasin «Interface».
– Hittil har vi trodd at silke fra edderkopper var det sterkeste biologiske materiale. Det er superlett og så stekt at det kan benyttes til skuddsikre vester. Materialet i tennene til albueskjell har større potensial, sier Barber.
Les også: Her bygger de hus av isoporklosser
NTNU: Fantastisk natur
Professor Christian Thaulow ved Institutt for produktutvikling og materialer på NTNU gleder seg over nye materialfunn fra naturen.
– Det er ingen stor overraskelse. Naturen har så mange fantastiske løsninger som er blitt utviklet gjennom millioner av år, og som vi avdekker mer og mer gjennom nanoteknologien, sier Thaulow til TU.
Professor Barber fant ut at tennene inneholder det harde mineralet goethitt, som dannes mens tennene vokser.
– Fiber-strukturen i tennene kan etterlignes og brukes i høy-ytelsesobjekter, så som Formel 1-biler, båtskrog og flydeler, sier han.
Les også: Samme vekt og tetthet som aerogel, men 10.000 ganger stivere
Norske prosjekter
NTNU-professoren ser også muligheter med nye materialer. Forskningsgruppen Thaulow leder ser spesielt på diatomer og på spretthaler.
– Foreløpig lar vi oss mest inspirere av naturen, men for diatomene dukker det stadig opp mulige anvendelser etter hvert som vi lærer oss å lage slike materialer kunstig, sier Thaulow, som traff professor Barber og hadde mange samtaler med ham.
Ifølge Barber, er det spesielle med snegletannmaterialet at styrken opprettholdes, uansett størrelse.
– Normalt vil store strukturer ha mange små feil materialfeil som gjør dem mer gebrekkelige enn mindre. Tennene hos albuesnegl ser ut til å bryte den regelen. Det er like sterkt, uansett størrelse.
Les også: Vegvesenet avviser forbud mot tverrspente dekker
Nanolab
Forskerne studerte deler av tennene som var 100 ganger mindre enn diameteren på et hårstrå. Inntil nylig fantes det ikke instrumenter som kunne brukes til å studere ned i så små detaljer.
Ifølge Thaulow har også NTNU Nanolab og NTNU Nanomekanisk lab tilsvarende utstyr og muligheter.
Tennene er under 1 millimeter i legden og bøyd bakover. Testmetodene var viktige for å kunne bryte tennene ned i små deler og studere oppbyggingen i hele lengden, også i buen.
– Biologien er en viktig kilde til inspirasjon når vi designer nye strukturer. Men med så mye materiale å vurdere, kan det ta tid å finne hvilke som kan være nyttige, sier Barber.
Les også:
– Vannet spiser bokstavelig talt opp sporet
