Teknologien lar deg oppleve arkitektur som ikke finnes
Kjører du hybridbil i Trondheim eller Oslo, har du nå mulighet til å delta i et forskningsprosjekt med stor betydning for framtidas avgiftssystem for bilister.
Geofencing er en teknologi som, kort fortalt, går ut på å definere en geografisk sone på et digitalt kart. Ved hjelp av sendere og mottakere i kjøretøy kan man sende informasjon om f.eks. trafikkregler eller ulykker direkte til biler i området.
Biltrafikk i byene er en stor samfunnsutfordring som går utover effektivitet, sikkerhet og miljø. Nå ønsker Statens vegvesen å se nærmere på mulighetene såkalt geofencing gir for veiprising i lavutslippssoner.
SINTEF er med som FoU-partner i prosjektet GeoSUM, og skal bidra til utvikling av selve teknologien og evaluere eventuell nytteverdi for trafikanter og for samfunnet. Prosjektet skal nå i gang med å teste hvordan informasjon om lavutslippssoner og tilhørende takster direkte til kjøretøyet påvirker valgene til føreren i en hybridbil. Vil hun bytte til elektrisk drift hvis belønningen er lavere avgifter?
Vil påvirke sjåfører til å velge miljøvennlig
Omstridt EU-lov på vei inn i norske skoger
Mange har skaffet seg hybridbil for å kjøre mer miljøvennlig, men erfaring viser at flere av bilene i praksis går mest på bensin, og at elmotoren sjelden blir ladet opp. I dag må hybridbiler betale like mye bompenger som rene fossilbiler.
– Geofencing gjør det mulig å fortelle sjåføren når bilen befinner seg i en lavutslippssone, og oppfordre eller til og med tvinge en hybridbil over på elektrisk drift. En sender i hybridbilen kan fortelle myndighetene hvor langt bilen har kjørt og hvilket drivstoff den bruker. Slik kan vi oppnå både bedre luftkvalitet og en mer rettferdig veiprising, forklarer forsker Petter Arnesen i SINTEF.
Fleksible fartsgrenser
Teknologien kan også brukes til digital formidling av fartsgrenser rundt områder hvor sikkerhet er spesielt viktig, som f.eks. skoler.
– Vi kan se for oss at fartsgrensen rundt en skole er 30 km/t når det er mange elever rundt skolen, og at den kan økes til 50 km/t utenom denne tiden på døgnet. Dette kan løses med skilting, men å gi beskjed direkte til kjøretøyene ved hjelp av geofencing er mer fleksibelt og rimeligere fordi man slipper fysisk infrastruktur på vegen, sier Arnesen.
Kjører du hybridbil i Oslo eller Trondheim?
– I denne fasen av prosjektet kartlegger vi mulighetene teknologien gir oss, før vi i neste runde må se på hvordan lovverket påvirker implementeringen. Det er for eksempel spørsmål knyttet til personvern som må løses før teknologien kan erstatte fysiske bomstasjoner i vegnettet, sier Arnesen.
Nå er neste skritt å la hybridsjåfører i Oslo og Trondheim teste ut teknologien.
– Vi ønsker å vite hvordan bilførere reagerer på å få informasjon om lavutslippssoner kommunisert på en skjerm som er plassert inne i bilen. Derfor ønsker vi å komme i kontakt med sjåfører i Oslo eller Trondheim, som kjører en plugin hybridbil av typen Volvo, Toyota eller Mitsubishi, sier Arnesen.
Sjåfører som deltar i forsøket vil få plassert en skjerm i bilen, som forteller når de befinner seg i en lavutslipps- eller fartsgrensesone. En sender i bilen vil blant annet rapportere hvor bilen har kjørt og hva slags drivstoff som er brukt. Disse dataene vil blir godt tatt vare på, og vil kun brukes til forskningsformål i dette prosjektet.
.png){kind=logo}
Sintef-forskere: Sånn bør framtidas skoler bygges
Deltakerne vil få en «konto» med et startbeløp, og hver gang man kjører med fossilt brennstoff i en lavutslippssone, trekkes et beløp fra kontoen. Etter endt forsøk vil resterende beløp bli utbetalt, og ingen vil kunne gå i minus.
Forsøkene starter i august.
Ønsker du å delta, eller vil ha mer informasjon om hvordan forsøket skal gjennomføres? Send en epost til petter.arnesen@sintef.no med en kort beskrivelse av ditt daglige kjøremønster.
