Hun sier at vi ikke vet mye om hva påvirker livet i havet. Før hun begynner å forklare høres det ut som om hun ikke har lest avisene i det siste. For det første man tenker på er plasten som renner inn over strender og svaberg, som tyter ut av elver i Asia og som dreper både skilpadder og hval.
Og så vet vi ikke hva som påvirker havet?
Havstrømmene sprer plasten
Men en som Francesca Verones tenker svært stort når hun sier at vi ikke vet hva som påvirker havet. Fordi hun tenker på alt. Og da menes virkelig alt.
For jo, plasten er der og vi vet at den forsøpler og dreper dyr. Men visste du at plasten også er en kilde til å spre fremmede arter? Havstrømmene sprer plasten over hele verden.
I tillegg vet vi at skip fører med seg fremmede arter. Dette skjer både i ballastvannet, og gjennom at egg og larver fester seg på skipets skrog.
– Her i Norge har vi de siste årene fått mye kongekrabbe. I Svartehavet fikk man plutselig en manet i havet som førte til at sardinene nesten forsvant. Når de fremmede artene har flyttet på seg, hva skjer da? sier Verones.
Skal lage et gigantisk puslespill
Med det prestisjefylte millionstipendet hun har fått fra EU skal hun først kartlegge alt.
Det er slik man kan beskrive et verktøy som heter LCA. Det vil si at man kartlegger livssyklusen, altså alt både foran og bak og før og etter, og alle kriker og kroker, og så finner ut hvilke biter man kan endre for å gjøre det grønnere.
– Til Valentinsdagen kjøper vi for eksempel roser. De dyrkes og importeres ofte fra Kenya. Det kreves mye vann for å dyrke roser. Dette fører til at flere innsjøer blir tørre, og folk i Kenya mangler drikkevann. Skal man da slutte å kjøpe roser fra Kenya? Da vil folk i Kenya bli enda fattigere, og kanskje ty til andre løsninger for å tjene penger som er enda mer skadelig. Da tenker jeg at vi skal fortsette å kjøpe roser, men vi skal forbedre vanningssystemet til bøndene som dyrker roser for eksempel, sier Verones.
Blir et verktøy for bedrifter
Det er sånn hun tenker om havet også. Først skal hun kartlegge alt mulig fra hvordan skipsrutene er, hva skipene slipper ut, hvordan skipene er laget til hvordan alle verdens land behandler søppel, turisme og hvordan dette påvirker havet. For å nevne noe.
Når hun har laget dette gigantiske puslespillet, blir det et verktøy for både bedrifter, regjeringer og EU.
– La oss si at Apple skal lage en ny telefon. De skal ta mange valg om materialer, innpakning og frakt. La oss si at vi finner ut at skip er mest miljøvennlig, men at det er viktig hvilken rute de tar. Da kan regjeringer og EU komme med reguleringer for skipsfrakt for eksempel. Det er denne helhetlige kunnskapen jeg skal bidra til å fylle.
