FORSKNING

NTNU vil utnytte enda lengre bølgelengder i optiske kabler

Forskningen kan gi oss bedre medisinsk utstyr, bedre overvåking av miljøet, flere mediekanaler, og kanskje bedre solcellepaneler.

– Resultatene våre er først og fremst et steg på veien for å åpne opp større deler av bølgespektret for overføring i optiske fiberkabler, sier professor Ursula Gibson ved Institutt for fysikk ved NTNU.
– Resultatene våre er først og fremst et steg på veien for å åpne opp større deler av bølgespektret for overføring i optiske fiberkabler, sier professor Ursula Gibson ved Institutt for fysikk ved NTNU. Foto: Steinar Brandslet, Gemini/NTNU
Steinar Brandslet, Gemini/NTNU
20. mai 2019 - 19:00
– Vi kan bare håndtere plastproblemet om vi tar hensyn til kjemikaliene i plasten og tar oss av dem på forsvarlig vis. Det sier NTNU-professor Martin Wagner. Her er en liten bit av søppelhåndteringsanlegget Thilafushi på Maldivene.
Les også

Har funnet 16.000 kjemikalier i plast – forskerne har fire råd

– Optiske kabler er oppsiktsvekkende gode til å overføre signaler uten stort tap på veien, sier professor Ursula Gibson ved Institutt for fysikk ved NTNU.

Men.

– Optiske kabler er gode helt til en bølgelengde på omtrent tre mikrometer. De blir dårlige om vi kommer lengre opp enn det.

Og det er problematisk iblant.

Nå er vi nede i den infrarøde delen av bølgelengdene fordi den har minst tap i glass. Men om vi greier å utnytte enda lengre bølgelengder, kan det blant annet gi oss bedre medisinske diagnoser og mer presis miljøovervåkning av gasspartikler i lufta.

Det kan dessuten bety mer plass for mediekanaler, siden det er stor konkurranse om bølgelengdene der vanlig overføring normalt foregår nå.

Galliumantimon

Optiske glassfiberkabler er ikke laget av rent glass, men trenger en kjerne med en bit av et annet materiale for å overføre signaler. Dette er så klart ganske så komplisert å få til, og metodene har vært perfeksjonert gjennom rundt 50 år.

Ved NTNU eksperimenterer ulike forskergrupper med optiske fibre med en kjerne av en halvleder av silisium (Si) og GaSb, altså galliumantimon istedenfor små mengder med germanium som er vanlige i fibrene nå.

Noen av de siste forskningsresultatene er presentert i Nature Communications (ekstern lenke, åpner i nytt vindu). Stipendiat Seunghan Song er førsteforfatter av artikkelen i det prestisjetunge tidsskriftet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Et viktig skritt mot enda smartere boliger
Et viktig skritt mot enda smartere boliger
Italias tidligere statsminister Enrico Letta og Rådets president Charles Michel presenterte indre marked-rapporten onsdag. Letta tror EU nå er klar for reformer av det indre marked, fordi dette bidrar til å svare på utfordringene fra blant annet USA.
Les også

EU-rapport: Mer energi må flyte over grensene

– Vi beskriver nå en metode for å lage optiske fibre med delen av kjernen som er galliumantimon; dette kan avgi infrarødt lys. Denne etterbehandler vi med laser, sier Gibson.

Dette har de greid ved romtemperatur. Laseren påvirker egenskapene til kjernen.

Kabler og solceller

Silisium er velkjent, blant annet som materialet som er mest vanlig å bruke i solcellepaneler. Sammen med oksygen er dette det absolutt vanligste materialet i glass og glassfiberkabler også. Galliumantimon er mer uvanlig, selv om også andre har brukt det samme i optiske instrumenter. Men ikke på denne måten.

Med den nye metoden fordeles galliumantimonet på en gunstig måte fra silisiumet. Dette er en enklere metode enn andres, og billigere. Det finnes mange mulige anvendelser av denne teknologien.

– Resultatene våre er først og fremst et steg på veien for å åpne opp større deler av bølgespektret for overføring i optiske fiberkabler, sier Gibson.

Illustrasjonen viser Euclid i universet og er laget av ATG på oppdrag fra Esa. Nå sitter forskere klare til å undersøke data fra satellitten.
Les også

Enten tar Einstein feil, eller så finnes mørk energi

Å lære om de fundamentale egenskapene ved materialene i halvledere i glassfibre gir oss muligheten for å gjøre lydkilder mer effektive ved hjelp av sjeldne ressurser som gallium.

Kilde: Nature Communications. Laser restructuring and photoluminescence of glass-clad GaSb/Si-core optical fibres. S. Song, K. Lønsethagen, F. Laurell, T. W. Hawkins, J. Ballato, M. Fokine & U. J. Gibson. Published: 17 April 2019. https://www.nature.com/articles/s41467-019-09835-1

Hulemaleriet av det som trolig er tre mennesker og et villsvin, ble laget for minst 51.200 år siden, viser nye undersøkelser med laser.
Les også

Ny teknologi løste gåte: Verdens eldste hulemaleri er mer enn 51.000 år gammelt

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.