MARITIM

Undervannsvulkaner er fristed for marine organismer

En vulkan virker ikke er som det mest gjestfrie stedet for levende organismer. Men den undersjøiske vulkanen Borealis Mud Volcano,  400 meter under havet, fungerer faktisk som fristed for en rekke arter.

Den undersjøiske vulkanen Borealis Mud Volcano ble oppdaget sommeren 2023. I fjor var forskerne tilbake ved vulkanen.
Den undersjøiske vulkanen Borealis Mud Volcano ble oppdaget sommeren 2023. I fjor var forskerne tilbake ved vulkanen. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT
Karine Nigar Aarskog, UiT Norges arktiske universitet
2. feb. 2025 - 11:00

Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Undervannsvulkanen Borealis Mud Volcano ligger i Barentshavet og ble første gang oppdaget av forskere ved UiT Norges arktiske universitet i 2023. Funnet fikk stor oppmerksomhet, og bildene av vulkanen gikk verden rundt. Nå har forskere fra UiT, i samarbeid med blant annet REV Ocean, publisert resultatene fra en tverrfaglig studie. Den viser vulkanens unike økologiske rolle som et naturlig fristed for en rekke marine arter i Barentshavet

Mens noen deler av bunnen i krateret til Borealis ser ut til å være ugjestmilde for noen organismer, gir karbonatskorpene – en type mineraler som ble dannet for flere tusen år siden – et passende hardt underlag for arter som anemoner, kalkrørsormer, horn- og kiselsvamper, nakensnegler og små kolonier av åttetallskoraller. 

– Viktige for det biologiske mangfoldet

Giuliana Panieri om bord på forskningsskipet Kronprins Haakon sommeren 2024. <i>Foto:  Jørn Berger-Nyvoll/UiT</i>
Giuliana Panieri om bord på forskningsskipet Kronprins Haakon sommeren 2024. Foto:  Jørn Berger-Nyvoll/UiT

I tillegg tilbyr disse karbonatstrukturene både ly og fôringsmuligheter og bidrar derfor til å opprettholde lokale fiskebestander.

Forskerne observerte store stimer av sei, flekksteinbit, torsk, firetrådet tangbrosme og uer som samlet seg rundt de taggete karbonatformasjonene.

– Ueren er en art som er på rødlista, og vi kjenner ikke konsekvensene hvis den skulle forsvinne. Derfor er det å bevare økosystemer som Borealis Mud Volcano avgjørende for å opprettholde et biologisk mangfold og forstå interaksjonene mellom geologi, geokjemi og biologi i marine miljøer. Den forståelsen trenger vi, blant annet med tanke på at den arktiske havbunnen spiller en viktig rolle i olje- og gassutvinningsaktiviteter og den fremvoksende dyphavsgruveindustrien, sier professor Giuliana Panieri, som er hovedforfatter av studien som nylig ble publisert i Nature Communications.

Metanlekkasje i tusenvis av år

Om bord på forskningsfartøyet Kronprins Haakon i mai 2024 fikk forskerne bekreftet funnene fra 2023. Ved å bruke et fjernstyrt undervannskjøretøy gjorde forskerteamet en rekke observasjoner av undervannsvulkanen. Blant annet så de at den varmer opp omgivelsene til 11,5 varmegrader, mens havbunnen vanligvis har en temperatur på rundt 4 varmegrader.

Scott Wieman monterer utstyr på REV Oceans ROV Aurora på forskningsfartøyet Kronprins Haakon. <i>Foto:  Jørn Berger-Nyvoll/UiT</i>
Scott Wieman monterer utstyr på REV Oceans ROV Aurora på forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Foto:  Jørn Berger-Nyvoll/UiT

Forskerne fant også sedimenter som inneholder utdødde, mikroskopiske alger fra inntil 2,5 millioner år tilbake i tid og at små «gjørmekjegler» i vulkansystemet inneholder metanrike væsker. At havbunnen rundt vulkanen også er preget av omfattende karbonatavsetninger, tyder på at det har lekket ut metan, trolig i tusenvis av år.

– Borealis Mud Volcano er et unikt geologisk og økologisk fenomen som gir et sjeldent innblikk i de komplekse interaksjonene mellom geologiske prosesser og marine økosystemer. Det er viktig å bevare disse unike habitatene, som spiller en avgjørende rolle i å opprettholde marint biologisk mangfold, sier Panieri.

Ischnochiton variegatus hentet opp fra havbunnen på en karbonatstein. <i>Foto:  Jørn Berger-Nyvoll/UiT</i>
Ischnochiton variegatus hentet opp fra havbunnen på en karbonatstein. Foto:  Jørn Berger-Nyvoll/UiT

Hun minner om at Norge på lengre sikt har forpliktet seg til det såkalte 30x30-målet, som handler om å beskytte 30 prosent av land og hav innen 2030. Det innebærer blant annet bevaringstiltak av representative marine økosystemer, også i dyphavet.

– De nye funnene viser kraften i internasjonalt samarbeid og hvordan et slikt samarbeid kan bidra til å øke vår forståelse om verdenshavene, sier Panieri.

I denne videoen kan du se hvordan merden klarte seg i testene hos Sintef:

Merdetest hos Sintef Ocean

Artikkelen ble først publisert på UiT.no

Pelegruppe i havet utenfor sjøfyllinga ved Leirbakken. Inne på fyllingen synes bruas laveste betongsøyle. Bak til venstre ligger peler klare til å fløtes ut til riggen.
Les også

Brua skal tåle en skipskollisjon

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.