Et stort team med kinesiske og norske forskere har brukt en matematisk modell til å analysere hvordan spredningen av viruset som forårsaker sykdommen Covid-19 foregår. Forskerne ser det som høyst sannsynlig at det kan komme flere bølger med Covid-19 i årene som kommer. Da kan viruset slås med et bredt internasjonalt samarbeid om sterke, men tidsbegrensede inngrep.
Den nye studien viser at en 80 prosents reduksjon av antallet internasjonale reiser i åtte uker, fra verdens største og travleste flyplasser, kan bidra til å redusere antallet smittede med over 90 prosent globalt. Denne reduksjonen bør være tilstrekkelig til å unngå sammenbrudd i de enkelte statenes økonomi og helsevesen på grunn av overbelastning av pasienter med Covid-19. Tiltakene må koordineres med lokale tiltak i hvert enkelt land for å hindre smittespredning.
De kinesiske og norske forskerne bak den nye rapporten, som nylig ble publisert i det amerikanske forskningstidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences i USA (PNAS), har lang erfaring med å studere epidemiologi og pandemier. Forskerne har gjennomført denne studien fordi de frykter at Covid-19 kommer til å forbli et globalt problem i mange år fremover.
Ny vaksine hvert år
Inntil en vaksine mot sykdommen Covid-19 er tilgjengelig, må vi stole på smitteverntiltak som fysisk avstand, bruk av masker, skjerpet håndhygiene og så videre. Dette vil kanskje være nødvendig også etter at vi har fått en vaksine, mener forskerne.
– Vaksinering mot Covid-19 kommer sannsynligvis til å fungere som influensavaksineringen vi er blitt vant til. Det betyr at du sannsynligvis vil trenge en ny vaksinering hvert år, spår professor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo. Han er en av de 31 forskerne bak den nye studien.
– Jeg er enig med Nils. Covid-19-viruset muterer og endres stadig, og det betyr at også vaksinen må endres tilsvarende, sier Ruiyun Li. Den kinesiskfødte forskeren er forskningsassistent ved Imperial College London og hovedforfatteren bak den nye vitenskapelige rapporten.
Ikke umulig å kontrollere pandemier
Den gode nyheten i forskernes rapport er at det ikke er umulig å kontrollere globale pandemier. Men lett er det ikke. Forskerne argumenterer for at globalt samarbeid er nødvendig for å etablere og opprettholde en kontroll av viruset, og beregningene deres viser hvordan det kan gjøres.
– Vi anbefaler altså tiltak som må vare i et par måneder, og det er en forutsetning at de er effektive og iverksettes samtidig på en rekke steder med spesielt høy befolkningstetthet og mange internasjonale flyreiser. En høy befolkningstetthet øker nemlig risikoen for å bli smittet, og de internasjonale reisene øker spredningen av viruset til andre land, forklarer Ruiyun Li.
– Et hovedbudskap fra denne studien er at det er nødvendig med en global koordinering av intervensjonene i et antall «hot spot»-flyplasser vi har identifisert. Da blir det mulig å få kontroll over pandemien. Uten en slik koordinering vil vi ikke være i stand til å kontrollere viruset, tilføyer professor Stenseth.
Covid 19-pandemien satte fart på utviklingen: Slik virker mRNA-vaksiner
Identifiserer 59 internasjonale flyplasser
Forskerne har identifisert 15 internasjonale flyplasser som er de viktigste «hot spots» for spredning av Covid-19 og hvor trafikken altså bør reduseres med 80 prosent i åtte uker. Det blir også nødvendig med tilsvarende tiltak ved 44 andre internasjonale flyplasser som er sekundære smittespredere, viser rapporten.
Forskerne har brukt en relativt enkel metapopulasjonsmodell for å komme fram til disse konklusjonene. Modellen inneholder blant annet data om folketall i områdene rundt verdens største flyplasser, hvor mange som er utsatt for smitte eller allerede er smittet i disse områdene og hvor mange syke eller smittede som ikke lenger sprer viruset fordi de er blitt friske igjen – eller døde. Modellen tar også høyde for sesongmessige variasjoner i overføringen av smitte i tid og rom (spatiotemporal diffusjon).
Sesongvariasjonene er et viktig element i modellen fordi viruset sprer seg mer effektivt mellom mennesker om vinteren. Årsaken er mest sannsynlig at folk i kaldt klima oppholder seg mer innendørs om vinteren enn om sommeren, med mindre avstander mellom seg. En annen mulig forklaring er at mange mennesker har generelt mindre motstandskraft om vinteren.
Da forskerne matet inn dataene sine i modellen, kom de etter hvert til at en trinnvis strategi kan være veldig effektiv. Denne strategien bør gå ut på at restriksjonene først innføres på de 15 største globale knutepunktene og etterfølges av tilsvarende restriksjoner på de 44 litt mindre flyplassene.
– Det er resultatene fra den matematiske modellen som forteller oss at denne strategien, hvis den blir anvendt i åtte uker, kan redusere antallet smittede med 90 prosent, forklarer Ruiyun Li.
.png){kind=logo}
Professorene Ørjan Olsvik og Jörn Klein har kommentert funnene i en artikkel i Forskning.no, og begge er i utgangspunktet positive til tanken om et internasjonalt samarbeid og reduksjon i antallet flyreiser. Men – lar det seg gjøre i praksis? Olsvik sier til Forskning.no at han gjerne vil delta i diskusjoner om hvordan en slik strategi som Stenseth og kollegene foreslår, praktisk kan la seg gjennomføre.
Effektiv nedstenging i Kina
Viruset som forårsaker Covid-19 ble først identifisert i den kinesiske byen Wuhan, og i dag har vi fortsatt en pågående pandemi. Smitteoverføring mellom mennesker ble bekreftet av Verdens helseorganisasjon (WHO) og kinesiske myndigheter 20. januar 2020.
I midten av januar innførte de kinesiske myndighetene omfattende tiltak for å hindre spredning av viruset. Myndighetene stanset blant annet all reising inn og ut av Wuhan og 15 andre byer i Hubei-provinsen – hvor det bor mer enn 60 millioner mennesker. Fly- og togavganger ble kansellert, og veier ble sperret.
– Etter min mening er den kinesiske håndteringen av Covid-19-viruset en suksesshistorie, mens håndteringen i mange andre land i stor grad er en katastrofe. Hvis resten av verden hadde handlet umiddelbart og innført intensive inngrep etter 20. januar, tror jeg at situasjonen hadde vært en helt annen i dag. I stedet har vi sett at de europeiske landene har vedtatt separate strategier, og i USA er det nå så ille at mer enn 236.000 mennesker har mistet livet på grunn av viruset, understreker Stenseth.
Globale løsninger på globale problemer
Nils Chr. Stenseth og Ruiyun Li tilføyer at pandemier i sin natur er globale problemer – som klimaendringene.
– Ingen med vettet i behold ville drømme om å bekjempe klimaendringene med tiltak i ett enkelt land uten å bry seg om andre land. Det er åpenbart at vi må utvikle internasjonale strategier mot klimaendringer. Situasjonen er nøyaktig den samme med Covid-19 og med pandemier av denne typen generelt. Denne vitenskapelige artikkelen gir sterk støtte til en strategi basert på internasjonalt samarbeid. Vi må tenke globalt, men handle lokalt, understreker Stenseth.
Norges forskningsråd tildelte i mai 2020 130 millioner kroner til forskning som kan være relevant i kampen mot Covid-19. Professor Stenseth var en forskerne som vant konkurransen om disse forskningsmidlene, og den vitenskapelige artikkelen i PNAS er delvis et resultat fra Stenseths forskningsprosjekt Covid-19 Seasonality. Målsetningen er å studere effekten av miljøvariasjon på virusets spredning i tid og rom på nasjonale, regionale og globale skalaer.
Nils Chr. Stenseth har samarbeidet med kinesiske forskere i rundt 25 år. Han var i Beijing tidlig i januar 2020, bare ti dager før Covid-19 ble bekreftet av WHO og kinesiske myndigheter. Årsaken til besøket var at han skulle motta The Chinese International Science and Technology Cooperation Award, som er den høyeste kinesiske hedersbevisningen som kan gis til en utenlandsk forsker.
Professor Stenseth er også æresprofessor ved Tsinghua University og Beijing Normal University, hvor han tilbringer litt tid hvert år.
Li og Stenseth begynte å jobbe sammen i 2017, da hun kom til Oslo og CEES for å jobbe med en studie av denguefeberen. Hun planlegger en retur til Oslo i januar 2021 for å samarbeide med Stenseth og andre forskere i Covid-19-prosjektet.
Denne artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no.
Slik kan KI finne mikroskopiske fossiler
