Oppdraget som nå er utlyst omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver med funksjonsansvar for noen av oppgavene, på riksveier inkludert gang- og sykkelveier, med tilhørende sideanlegg, sideområder, utstyr og installasjoner i kommunene Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom og Vågå.
Det betyr i praksis hele E6 fra Mjøsas bredd og et par kilometer inn i Sør-Trøndelag, samt riksvei 15 fra Otta og noen kilometer inn på Strynefjellet i Vestland fylke.
Inkludert gang- og sykkelveier omfatter dette totalt 505 kilometer vei, og det er med andre en stor og omfattende kontrakt som entreprenørene er blitt utfordret til å regne på.
Spent på mottagelsen
– Dette er den første kontrakten, en såkalt pilot, som Statens vegvesen lyser ut etter at det nå er gjort vesentlige justeringer i driftskontraktene, sier Statens vegvesens prosjektleder for drift i Innlandet, Mizanur Rahaman til Veier24.
Han er spent på hvordan entreprenørbransjen tar i mot denne forsøkskontrakten. Siden mye av kontraktsgrunnlaget er nytt, samt at entreprenørene har sagt de ønsker bedre tid til å regne på såpass omfattende og langvarige kontrakter, er anbudsfristen satt til 2. mars.
Men kontraktsperioden løper som tidligere fra 1. september 2020 med utløp samme dato i 2025, og med opsjon på ett års forlengelse. Mesta har i dag ansvar for kontraktsområdet Ottadalen som utløper i 2021. Det betyr at entreprenøren som får oppdraget, skal drifte 348 kilometer riksvei første året, og at fylkesvei 15 tilføres kontrakten 1.september 2021.
Tettere involvering med entreprenørene
Driftskontraktene til Statens vegvesen har de siste årene måttet tåle sterk kritikk fra entreprenørbransjen, og flere entreprenører var i ferd med å trekke seg ut av dette markedet fordi de mente den økonomiske risikoen var for høy.
Det er bakgrunnen for at Statens vegvesen i fjor etablerte et nytt samarbeidsmønster med bransjen.
– Vi har kjørt et løp med større involvering fra bransjens side, forteller Mizanur Rahaman.
– Det startet med at vi hadde en egen dialogkonferanse, der entreprenørene fikk komme med både ros og ris. Det ble i ettertid fulgt opp med samtaler med entreprenørene. Og vi hadde en egen runde hvor vi inviterte til konkrete innspill før grunnlaget for denne kontrakten ble utformet, sier han.
– Hovedgrepene som er tatt, består i en endret risikoprofil i den funksjonsbaserte delen av kontrakten, der vi som byggherre tar et større ansvar, og entreprenøren mindre. Risiko rundt værforholdene er et eksempel. Samtidig legger vi opp til et regime der vi skal belønne det som blir gjort bra, istedet for å ilegge bøter slik det etter hvert ble mye av før.
– Store deler av kontraktene består imidlertid av såkalte rundsumoppgjør, som betyr at det betales etter mengder og enhetspriser, og i henhold til timepriser for mannskap og maskiner, forteller prosjektlederen.
Må tenke nytt
– Blir oppgaven enklere for entreprenørene nå som de bare skal forholde seg til riksveier, og ikke også fylkesveier slik det har vært fram til nå?
– Nei, det er ikke sikkert. Jeg tror nok man kan si at oppgaven blir mer krevende nå enn tidligere. Avstandene blir store, og nå må det tenkes helt nytt i forhold til utførelsen av oppdragene. Den utlyste kontrakten inneholder alt fra motorveier til flere tøffe fjelloverganger, forteller Mizanur Rahaman.
