Endelig kontrakt vil ikke bli undertegnet før Stortinget har godkjent planene. Det vil etter Forsvarets tidsskjema finne sted i 2018.
Vard opplyser at de er i forhandlinger med Forsvarsmateriell, men vil ikke gå i detaljer om hva deres tilbud inneholder.
Kommunikasjonssjef Hege Akselvoll i Vard-gruppen opplyser bare at tilbudet er i henhold til de krav og spesifikasjoner Forsvarsmateriell har oppgitt.
Det vil si at skipene blir i overkant av 135 meter lange og 21 meter brede. De vil leveres i 2022, 2023 og 2024.
Forsvarsmateriell har en «angreknapp» dersom forhandlingen med Vard skulle skjære seg. Opprinnelig ble seks verft prekvalifisert til å gi tilbud. Tidligere i år ble feltet snevret inn til tre: Westcon, Kleven og Vard.
Forsvarsmateriell har forbeholdt seg retten til å forhandle med en av de to andre dersom det ikke blir enighet med Vard.
- Forskningsskip: Slik bidro Aurora forskningsskipet til gjennombrudd i ubåt-saken
"Gamle spesifikasjoner"
Forsvaret har fått hard kritikk fra leverandører til den maritime industrien, Norsk Industri og LO for ikke å benytte det siste av tilgjengelig teknologi. Blant annet blir det påpekt at Forsvaret utelukker hybrid teknologi og LNG til framdrift og heller ikke gir signaler om at energieffektivitet og miljøtekniske nyvinninger belønnes.
Kystvaktskipene er designet av LMG Marin i Bergen etter at de vant en anbudskonkurranse med designet i 2013.
Fellesforbundets leder Jørn Eggum tordnet mot Forsvarsmateriell.
– En tegning fra 2013 for skip som skal være ferdige i 2022 er ikke et godt utgangspunkt, sa Eggum.
Norsk Industri var heller ikke nådig.
– Det er hårreisende at Forsvarsmateriell ikke ber om «state of the art», men bygger på 2013-spesifikasjoner, sa administrerende direktør Stein Lier-Hansen til Teknisk Ukeblad.
Norsk Industri pekte blant annet på at Forsvaret allerede har skip med LNG-motorer, Barentshavklassen.
Avvist
Prosjektleder Odd Magne Nilsen i Forsvarsmateriell, Maritime kapasiteter, hevdet overfor Teknisk Ukeblad i januar at det er fritt fram for verftene å levere anbud på skip som fraviker konseptet fra LMG-designen fra 2013, så lengde de imøtekommer Sjøforsvaret og Kystvaktens operative behov.
– Kravspesifikasjonen er i stor grad basert på rene sivile klassenotasjoner og skrevet slik at tilbyder fritt kan utnytte egen spisskompetanse, skrev Nilsen i en epost til TU.
Vard vil ikke svare på om de har kommet med innovative løsninger.
- Trenden er klar: Kaster ut en motor – setter inn batterier (Ekstra)
Erstatter 40-åringer
De nye kystvaktskipene skal erstatte dagens tre skip i Nordkapp-klassen, som ble bygget på begynnelsen av 80-tallet ved Horten verft, Solheimsviken verft (Bergen) og Haugesund Mekaniske Verksted.
Nordkapp-klasseskipene er 105,05 meter lange, 14,6 meter brede, dypgang på 4,9 meter og et deplasement på 3200 tonn. Hovedmaskineri er fire Wichmann 9AXAG dieselmotorer med total ytelse på 14.400 hk ut på to propeller. Toppfart er 22,5 knop. Skrogene er isforsterkede. Den første, Nordkapp, ble tatt i bruk i 1981/1982.
Av hensyn til Forsvarets behov innen beredskap og forsyningssikkerhet og for å sikre kompetansen i Norge, bestemte regjeringen at bare norske verft kunne delta i konkurransen. Alle de tre verftene har konkurransedyktige tilbud med stort innslag av norske leveranser, skriver forsvarsdepartementet i en pressemelding.
