Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen slår i Forsvarets årsrapport for 2018 fast at fregatten KNM Helge Ingstads havari har påvirket Forsvarets kapasitet.
– Forsvarets operative evne til sjøs er svekket etter ulykken med KNM Helge Ingstad i november 2018, skriver Bruun-Hanssen i sin beretning.
– Selv om vi seiler mer med de øvrige fregattene for å kompensere for bortfallet, er vår militære kapasitet redusert, konstaterer admiralen.
Bruun-Hanssen skriver videre at en bedre balanse mellom nasjonale ambisjoner og tilgjengelige ressurser bør forberedes i neste langtidsplan.
- Passerte på trygg avstand: Rekonstruerte KNM Helge Ingstads bevegelser
726 millioner kroner
Årsrapporten legges fram tirsdag formiddag. Den gir et overordnet bilde av Forsvarets aktivitet gjennom 2018.
I rapporten anslås det at forventede kostnader knyttet til heving, sikring og transport av KNM Helge Ingstad vil komme på 726 millioner kroner.
Fregatten havarerte 8. november i fjor etter en kollisjon med et tankskip.
– Havariet vil påvirke Forsvarets operative evne, leveranser og beredskap, heter det i rapporten.
Samlet historisk anskaffelseskostnad for fregatten og andre eiendeler på fartøyet anslås nå til 4,3 milliarder kroner. Samtidig er det knyttet usikkerhet til verdien av fartøyet etter havariet.
Forverret sikkerhetssituasjon
Mer generelt ble sikkerhetssituasjonen forverret i 2018.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen har etter min vurdering forverret seg i løpet av 2018. Utfordringene har ikke endret karakter, men de er blitt mer tydelige og tilspisset mellom vår nabo i øst, Russland, og NATO, sa Bruun-Hanssen.
– Russland har forsterket sin utstrakte påvirkning i Europa med en rekke ulike virkemidler. Vi ser en økt utplassering av langtrekkende presisjonsvåpen, både langs den nordlige kysten i Arktis og på grensen mot Vest-Europa, fremholdt admiralen.
Han viste også til en betydelig utvikling av våpensystemer, herunder mellomdistanse kjernevåpen, i det russiske forsvaret, i 2018.
– Det russiske forsvaret øver mye og stadig mer komplekst og lenger borte fra sitt tradisjonelle kjerneområde lengst øst i Barentshavet, sa Bruun-Hanssen.
Han viste til at redusert varslingstid fra russisk side er blitt en «ny normal» som Norge må forholde seg til, blant annet ved økt norsk tilstedeværelse i nord både til sjøs og i luften.
