Den knøttlille, norskutviklede dronen Black Hornet har i snart ti år vært spydspissen i det som betegnes som et «personlig rekognoseringssystem» (PRS) for soldater, og er eksportert til over 30 nasjoner.
Samme drone skal også brukes i et kjøretøybasert uav-løsning – det som kalles «Vehicle Reconnaissance System» (VRS). Nå er den første kontrakten inngått, og første kunde er norsk:
Det er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som har kjøpt et VRS som de skal bruke til sitt pågående prosjekt med å utvikle baseforsvar, melder produsenten FLIR Systems.
FLIR Unmanned Aerial Systems AS var tidligere kjent som Prox Dynamics fram til amerikanske FLIR Systems kjøpte dem i november 2016. Black Hornet-systemet utvikles og produseres fortsatt i Norge.
Studenter fikk prøve seg på et hittil uløst problem da de hadde sommerjobb hos drone-giganten
Situasjonsforståelse og måldata
De kjøretøymonterte dronene har de samme vesentlige egenskapene som dem som brukes av fotsoldater. Det vil si at de er vanskelige å oppdage, med liten støysignatur og visuell signatur, og kan kjapt gi et overblikk over hva som foregår utenfor synsrekkevidde.
Black Hornet 3 kan her bidra til økt situasjonsforståelse for dem som sitter i kjøretøyet, samt måldata for ymse våpen som deler nettverket.
Ei stridsvogn eller stormpanservogn for eksempel, har mye god optikk og gode sensorer, men de krever like fullt «line of sight» (LOS). Siktemidlene er dessuten følsomme for tåke, regn og snø. Den eneste måten å få en sikker identifisering, er å komme nært nok. Med dronen i framskutt posisjon, slipper man å eksponere seg selv, og får langt bedre allværskapasitet.
Når det gjelder VRS, er det et vesentlig poeng at disse kan tas i bruk med minimal opplæring av vognmannskapene. Dette er sensorer som skal gli sømløst inn i resten av kampvogna, både under avgang og landing, og ikke minst når det gjelder stridsledelsesystem og kampsystem (BMS/ICS).
En liten «hangar» med fire slike droner, der det er lading og oppvarming og der dronene kan ta av og lande igjen automatisk, gjør at VRS også kan fungere godt stasjonert, for eksempel til forsvar av en framskutt base. Det er i forbindelse med utviklingen av framtidas baseforsvar at FFI har kjøpt inn systemet.
Baseforsvar
FFI opplyser til Teknisk Ukeblad at de anskaffet Black Hornet VRS ved årsskiftet 2019/2020 og at de har vært sterkt delaktig i å utvikle selve «launch-kassetten».
FFI benytter VRS som en flygende sensor for baseforsvar-løsningen som er under utvikling. Dronesystemet benyttes i denne sammenhengen fra et fast launch-sted – ikke fra et kjøretøy. Men hele løsningen fjernopereres av mannskapene i operasjonsrommet på basen.
Arbeidet FFI nå er i gang med er en direkte videreføring av løsningen instituttet demonstrerte på Stjørdal under Trident Juncture.
– Vi konsentrer oss nå om å gjøre løsningene enklere å bruke. Målet er at en vernepliktig soldat skal kunne styre løsningene med kun et minimum av opplæring. Dette setter ekstreme krav til autonomi i systemene og mye tilpasning for brukervennlighet. Det er et knippe firmaer basert i Norge om er involvert i dette arbeidet nå, forteller Jens Inge Hyndøy som er forskningsleder ved Senter for test og eksperimentering (ICE Worx).
Den ferdige løsningen er planlagt benyttet på Luftforsvarets baser.
Stor etterspørsel
Teknisk Ukeblad skrev i forrige uke mye om sensorer til Hærens nye CV90 stormpanservogner, og i det såkalte Kampvognprosjektet er også integrasjon av droner en del av fornyinga.
– Kampvognprosjektet er fortsatt interessant for oss. Ikke nødvendigvis bare med våre Black Hornet-droner, men eventuelt andre eleverte sensorer som kan bidra med situasjonsforståelse og måldata, forteller Ole Aguirre som er en av lederne i FLIRs nyopprettede forretningsdivisjon «Unmanned Systems & Integrated Solutions» (UIS) der det norske selskapet er én av fem avdelinger.
Black Hornet, også kjent som PD-100-systemet, har vært i kontinuerlig utvikling siden 2007. Dronen ble operativ i 2011, fikk midtlivsoppdatering i 2014, samtidig med at en ny nattversjon ble klar. Den tredje generasjonen, altså Black Hornet 3, ble lansert i 2018 og ble først tatt i bruk av Australia.
Fjoråret var på mange måter vært et gjennombrudd for det norske selskapet, der de vant en rekke digre kontrakter hos forsvarene i USA, Frankrike og Storbritannia.
– Vi ser at USA og mange andre store land signaliserer store behov for å integrere droner i særlig sine kampkjøretøy. Markedet for VRS kommer til å bli større enn PRS, mener Aguirre.
Planlegger bestilling: Forsvaret starter jakten på neste generasjon militærdroner
Drone og våpenstasjon
For halvannet år siden deltok Black Hornet VRS på en større demonstrasjon i regi det britiske forsvarsdepartementet. Her ble dronen integrert på Supacat feltvogner, lignende dem norske spesialstyrker har, og Warrior stormpanservogner.
Flir UAS har også gjennomført VRS-demonstrasjon sammen med Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), der de har vist fram hvordan Black Hornet kan samarbeide med den fjernstyrte våpenstasjonen Protector RWS. Eksempelvis ved at Protector peker ut veipunkt som Black Hornet flyr til, eller at dronen oppdager et mål og sender «grid» til våpenstasjonen. Dronen kan også observere for eksempel hvorvidt indirekte beskytning treffer målet. Det er allerede gjort en god del tester, inkludert med bombekastervogn i samarbeid med Patria.
FFI har i flere år jobbet med utvikling av baseforsvarkonsepter som kombinerer en rekke ulike sensorer og ubemannede plattformer i et nettverk. Elementer i baseforsvaret kan for eksempel være Black Hornet og Protector-våpenstasjoner, både stasjonære og montert på ubemannede kjøretøy. Det er gjerne flere velbrukte enkeltkomponenter, men poenget er hvordan de kombineres og samarbeider og videreutvikles til et mer effektivt system.
Et ferskt eksempel på dette er hvordan FFI og KDA de siste tre årene har utviklet våpenstasjonen til å kunne bekjempe droner og dronesvermer. Droneluftvernet («Counter Unmanned Aerial System», C-UAS) er allerede solgt til Tyskland.
Kjempekontrakt tidligere i år: Nå bruker den amerikanske hæren Black Hornet i Afghanistan
