HVALSTAD: Selv de mest avanserte militærdronene har fortsatt forbedringspotensial.
For de minste dronene, som den norskutviklede Black Hornet, handler det for eksempel om å gjøre den mer autonom i innfangingsfasen og slik frigjøre arbeidskapasitet til soldatene i stedet for at de skal styre farkosten hjem manuelt.
Ifølge produsenten, FLIR Unmanned Aerial Systems, er dette fortsatt et uløst problem. Ikke desto mindre: Dette var utfordringa studentene Edvard Grødem, Henrik Flemmen, Anders Fagerli og Sigurd Ueland fikk bryne seg på da de hadde sommerjobb i bedriften.
Vepsebolet
Oppdraget de fire fikk, lød omtrent slik: La dronen ta av, fly et oppdrag og deretter lande og lade autonomt, i all slags vær og lys, og der landingsplattformen kan være i fart eller skråstilt.
Legg til at dette skulle skje i løpet av åtte uker, og det sier seg selv at det har vært lite sol og bading på disse i sommer. Teknisk Ukeblad var invitert da de presenterte sitt sluttprodukt, «Hornet's Nest».
På tross av navnet, har studentene ikke fått fikle med de kostbare Black Hornet-dronene, men i stedet brukt en langt rimeligere Parrot Anafi. Systemet de har laget benytter to metoder for å lede dronen til vepsebolet. Enten basert på IR-kamera og led-lys på dronen («monocular pose estimation»), eller at dronen selv finner sin egen nøyaktige posisjon og veien hjem ved å avlese mønstre på hjemmestasjonen som har en landingsplattform med doble stålgittere montert på en skuff der dronen og ladepluggen låses fast etter landing.
Kvartetten forteller at de har brukt hyllevare fra butikkene i nærområdet da de bygde «Hornet's Nest»: Skuffen er fra Ikea, mens landingsplattformen er ovnsrister kjøpt på Kitchn.
Prosjektpresentasjonen ble avsluttet med demonstrasjonsflyging både inne i det store testlokalet «Hovre-hallen» og utendørs. Det gikk så og si knirkefritt, med selveste Black Hornet-oppfinneren til stede, Petter Muren som grunnla Prox Dynamics i 2007.
– Det er mange måter å gjøre dette på som ikke fungerer. Det de har klart å få til på bare åtte uker er imponerende, sier gründeren som etter salget til FLIR for tre år siden har en mer tilbaketrukket rolle.
Kjøretøybasert
Nå blir det neppe nøyaktig slik et ferdig FLIR-produkt for å fange inn droner vil se ut. Men det er en høyst matnyttig oppgave studentene har prøvd seg på. For eksempel knyttet til kjøretøybaserte uav-løsninger - det som kalles «Vehicle Reconnaissance System» (VRS). Her er FLIR UAS nettopp ferdig med de første prototypene til det norske forsvaret som har tenkt å bruke disse blant annet på CV90-stormpanservognene.
Mye av den nye teknologien som er utviklet til Black Hornet bidrar til at systemet i fremtiden kunne operere enda mer autonomt, og potensielt i samarbeid med andre autonome farkoster.
Fokuset er på små autonome sensorsystemer, enten det er i lufta på bakken, på eller under vann, forteller Ole Aguirre som er en av lederne i amerikanske FLIRs nyopprettede forretningsdivisjon «Unmanned Systems & Integrated Solutions» (UIS) der det norske selskapet er én av fem avdelinger (se faktaboks).
Store kontrakter
Christian Feteke, som leder den norske virksomheten, forteller at de er blitt langt tettere integrert med resten av FLIR-konsernet de siste månedene.
– Det er en annen hverdag enn da vi var et oppstartselskap. Vi har modnet på mange områder, noe vi også er helt nødt til med de store leveringskontraktene vi har ansvar for, sier han.
2019 har på mange måter vært et gjennombrudd for det tolv år gamle selskapet, der de har gått til topps i konkurranser hos forsvarene i USA, Frankrike og Storbritannia.
Da Frankrike kjøpte nye droner, framholdt de at Black Hornet, med sine avanserte sensorer og flytid på opp til 25 minutter, fyller gapet mellom større luftbårne og bakkebaserte sensorer.
Det vesle helikopteret er spydspissen i det som betegnes som et «personlig rekognoseringssystem» (PRS). Black Hornet har vært i kontinuerlig utvikling siden 2007. Dronen ble operativ i 2011, fikk midtlivsoppdatering i 2014, samtidig med at en ny nattversjon ble klar. Den tredje generasjonen ble lansert i 2018.
Avtalen i USA var første kontrakt i det digre programmet som heter «Soldier Borne Sensor» (SBS). US Marines og enkelte spesialstyrker har brukt systemet i flere år, mens US Army har hatt dronene til testing. Nå er det altså hæren som starter en storskalaanskaffelse som på sikt kan gjøre at Black Hornet blir operativ i alle infanteriavdelinger.
Noe lignende gjør den britiske hæren i et kommende program som heter «Future Nano» som etter planen skal resultere i anskaffelse av såkalte nano-UAS. Ved påsketider bestilte de BH 3 skal brukes til test og evaluering i forkant av dette programmet, og dronene skal leveres i løpet av seks måneder. Med andre ord en strategisk viktig avtale med stort potensial.
