Et sterkt forsvar som kan avskrekke, men også berolige og stabilisere sikkerhetssituasjonen i våre nærområder.
Det var hovedpunktet i forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens fagmilitære råd som han tirsdag overrakte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Det vil kreve en betydelig styrking både på land og til sjøs. Dersom forsvarssjefens anbefaling blir fulgt, betyr dette blant annet en dobling av antall fregatter.
Minimumsalternativet
Bruun-Hanssen la fram fire alternativer til en framtidig norsk forsvarsstruktur som alle vil styrke Forsvarets operative evne. Selv det laveste ambisjonsnivået (D/Delta) innebærer en solid satsing:
Dette vektlegger operative avdelinger med hurtig reaksjonsevne og tilstrekkelig utholdenhet, styrker personell og vedlikehold, det styrker evnen til mottak av allierte forsterkninger og evnen til å operere i cyberdomenet.
Dette vil kreve følgende:
- To nye fregatter.
- Brigade Nord øker med en mekanisert bataljon til fire bataljoner.
- Det planlagte langtrekkende luftvernet øker fra to til tre enheter som alle kan forsvare Norge mot ballistiske missiler.
- 18 nye middelstunge transporthelikoptre til erstatning for dagens Bell 412.
- Levetidsforlengelse av dagens kystkorvetter og mineryddingsfartøy.
- Antall fast ansatte øker med 4.000 og antall vernepliktige med 3.500.
Ekstra C-130J og P-8
I alternativ C vektlegger forsvarssjefen å innfri Natos behov for hurtige reaksjonsstyrker, uten at vårt nasjonale nærvær svekkes. Det vil være mulig med 52 F-35 og to ekstra fregatter.
Økningen i forhold til D-alternativet vil være ytterligere en motorisert infanteribataljon, et ekstra mineryddingsfartøy, et ekstra Nasams kortholdsluftvern, tre eksra helikoptre for spesialstyrker og Hæren, samt en ekstra C-130J Super Hercules som supplement for dagens fire transportfly og en ekstra P-8 Poseidon til supplement til de fem bestilte overvåkingsflyene. Her vil antall fast ansatte og vernepliktige øke med 500 hver i forhold til D-alternativet.
Alternativ B er delt inn i to anbefalinger som prioriterer henholdsvis sjø eller land. Alternativ A består av begge.
– Jeg anbefaler alternativ A. Dette svarer på utfordringene som er fremmet i mandatet til fagmilitært råd. Det vil etablere et forsvar som i rammen av Nato kan møte sikkerhetstufordringene i våre nærområder og Natos kapabilitetsmål. Det gir oss et sterkt forsvar til avskrekking og stabilisering. Det øker volumet av kampenheter i hele bredden, gir oss nødvendig utholdenhet, styrker forsvarsevenen på norsk jord og havområder og evnen til å motstå tvangsdiplomati. De øvrige alternativene betyr en redusert ambisjon og økt risiko for at vår forsvarsevne vil være mindre relevant, sa forsvarssjefen.
Førstealternativet
Hva er det så som ligger i Bruun-Hanssens førstevalg? På sjøen handler det om økt maritimt nærvær i nordområdene, en styrking av evnen til å beskytte transportbåter, antiubåtkrigføring og
evnen til suverenitets- og myndighetsutøvelse.
Det betyr fire nye fregatter til totalt åtte, etter tapet av KNM «Helge Ingstad». Det betyr en ekstra ubåt i 212CD-klassen i tillegg til de fire som er i ferd med å bestilles fra det tyske verftet tkMS. Enda et mineryddingsfartøy til fem totalt. To ekstra havgående, helikopterbærende kystvaktfartøy, og ytterligere ti maritime helikoptre til Kystvakten.
– Dette kommer ikke til å bli NH90! poengterte Bruun-Hanssen.
Det vil også være behov for å kjøpe flere timer av de kommende tankflyene av typen Airbus A330 MRTT for å styrke F-35s evne til å operere i havområdene med økt rekkevidde og utholdenhet. Norge har sammen med Tyskland, Nederland, Belgia og Luxembourg bestilt åtte såkalte multirolle tank- og transportfly.
På land handler det om å styrke evnen til å motstå konvensjonelle angrep i Nordområdene, pluss øvrige deler av Norge. Det betyr to ekstra lette infanteribataljoner til totalt tre. De ekstra helikoptrene for Hæren og enda et ekstra transportfly vil sikre at disse avdelingene har høy taktisk og strategisk mobilitet. I tillegg vil Heimevernet i dette alternativet styrkes med to tusen soldater for å ivareta vakt og sikring.
Forslaget til forsvarsbudsjett for 2020 ligger på i overkant av 60 milliarder kroner. Førstealternativet vil ifølge rådet ligget 25 milliarder kroner høyere. Rådet tilsier en økning på tre milliarder kroner årlig framover.
Antiubåt-satsing
Bruun-Hanssen forklarte at det fagmilitære rådet er begrunnet i endringer i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser og kravene Nato stiller. Verden er blitt mer ustabil siden forrige FMR i 2015, der risikoen for mellomstatlige konflikter er tilbake og vi er vitne til stormaktrivalisering i Asia, Midtøsten og Europa. Viljen til å anvende militær makt er økende, samt at Nordområdene og Arktis igjen har fått økt strategisk verdi for stormaktene.
Forslaget til en kraftig satsing på antiubåtkrigføring kommer ikke ut av intet:
– Russland har gjenopprettet et konsept fra den kalde krigens dager, bastionsforsvaret. Bastionen er de strategiske ubåtene, den andre delen er Nordflåtens overflatefartøy og det siste elementet er de moderne angrep/multirolle-ubåtene.
Den militære opprustingen i Russland har gjort bastionforsvaret langt mer potent enn tidligere.
Multirolleubåtene er meget stillegående med langtrekkende presisjonsvåpen som kan brukes både
mot sjø- og landmål. Ubåtene utgjør også en trussel for forsterkningsstyrkene fra USA og Europa. Skal Norge ha en rolle her, må vi ha evnen til å bidra sammen med våre allierte, sa forsvarssjefen.
Bakke-Jensen takket for Bruun-Hanssens andre fagmilitære råd.
– Jeg opplever at det er et solid arbeid som ligger bak. Du tegner et situasjonsbilde som krever veivalg. Skal vi kunne trygge våre innbyggere og sikre at vi kan styre nasjonen slik vi vil, bidra til å forebygge krig og konflikt, må vi ha troverdige militære kapasiteter, sa forsvarsministeren.
Regjeringen tar sikte på å legge frem den nye langtidsplanen for Stortinget i løpet av våren 2020.
