Da forsvarssjefen la fram Fagmilitært råd tirsdag, klarte han ikke å dy seg for å sende et lite stikk mot NH90-helikoptrene.
Han ba om ti nye maritime helikoptre, og la til at dette ikke skal være NH90.
Rett etterpå kommer meldingen om at samtlige av Forsvarets NH90-helikoptre er midlertidig tatt ut av tjeneste. Det er Nordlys som skriver dette (bak betalingsmur).
– Gjennom en internrevisjon har vi avdekket noen svakheter i rutiner og prosedyrer. Slike vurderinger gjør Luftforsvaret fortløpende på alle systemer, for sikre forsvarlig og sikker drift, skriver kommunikasjonssjef Stine Barclay Gaasland i Luftforsvaret i en epost til Nordlys.
Anbefaler å kjøpe inn kampversjon av de nye redningshelikoptrene
Åtte i endelig versjon
Gaasland har ikke svart på hva som menes med «svakheter i rutiner og prosedyrer», men opplyser at helikoptrene er planlagt satt i drift igjen i neste uke. Det er det samme svaret også Teknisk Ukeblad får fra Luftforsvaret.
I løpet av dette året skal Forsvaret ha mottatt de siste av de 14 helikoptrene av denne typen som ble bestilt allerede i september 2001.
Det er de åtte sist leverte som er i endelig versjon. De seks første helikoptrene skal sendes tilbake til fabrikken etter tur for oppgradering, noe som etter avtalen skal være ferdig i 2022. Men Forsvarsmateriell har advart at erfaringene tilsier at det er risiko for nye forsinkelser.
Det ble overtatt seks NH90 i foreløpig utgave i 2011-2016. Driftserfaringene var begrensede på dette tidspunktet, og i 2016 konkluderte Luftforsvaret med at maskinene hadde langt høyere feilrate enn forventet og at vedlikeholdsbehovet var skyhøyt.
På en stortingshøring i januar i år opplyste forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at det i 2017 ble registrert at vedlikeholdsbehovet var 14 ganger høyere enn det kontrakten fastsatte. Dette er noe som går igjen hos alle som opererer helikoptertypen, og fører til økte driftskostnader, redusert tilgjengelighet og underdimensjonert vedlikeholdsorganisasjon.
Konsekvensen er at tilgjengeligheten, iallfall på dette tidspunktet, kun var 20-25 prosent av kravet og forventningene.
– Det vil være uforsvarlig å erstatte «Helge Ingstad» med kun én fregatt
Skylddeling
Da Bruun-Hanssen i 2017 ba om en såkalt gapsanlyse, konkluderte Luftforsvaret med at de maksimalt kunne produsere 2100 flytimer i året fra 2020. Og da hadde de lagt seg 13-14 prosent over gjennomsnittet blant NH90-brukerne. Det opprinnelige kravet var 6000 timer. Med ekstra midler til vedlikehold er målet å klare 3900 flytimer i 2024.
I Fagmilitært råd anbefales det å dedikere NH90-helikoptrene til fregattene, altså til anti-ubåtoperasjoner (ASW), og kjøpe inn nye helikoptre til Kystvakten. Det er først med NH90 på plass at de fire fregattene oppnår full operativ kapasitet. De trenger ikke helikoptrene bare til ubåtjakt, men de er også viktige for å skaffe måldata til fregattenes kryssermissiler, NSM.
Hittil har Forsvaret i stor grad skjøvet leverandøren, NH Industries (NHI), foran seg for å forklare hvordan dette prosjektet kunne gå så galt. Det var også budskapet fra en rekke forsvarsministre og forsvarstopper som har sittet med ansvaret i de over 18 årene som har gått siden bestilling i den nevnte stortingshøringen.
Men Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen av maritime helikoptre til Forsvaret, som ble overlevert Stortinget 25. oktober i fjor, balanserte bildet noe. Riksrevisjonen konkluderte med at også Forsvarsdepartementet, Forsvarsmateriell og Forsvaret må ta sin del av ansvaret for NH90-skandalen.
– Det har vært mangler i kontrakten, dårlig planlegging og manglende koordinering og styring i lange perioder, uttalte riksrevisor Per-Kristian Foss.
Forsvarssjefen ber om minimum to nye fregatter og 18 nye helikoptre
