Trondheim: Europeiske IKT-kolleger er mye mer optimistiske. – Jeg skjønner ikke hvorfor en må være utlending for å se mulighetene, sier Berit Svendsen.
Tema på årets Lerchendalkonferanse som ble arrangert i Trondheim nylig var Vårt levebrød i 2025 – handling i dag. En etter en entret de talerstolen; politikere, konsernsjefer, forskningsledere og investeringsdirektører. Noen var nøkterne optimister som skrøt av høy produktivitet og suksessprodukter. Andre svartmalte norsk næringspolitikk, mangel på FOU-satsning, og manglende evne til å ta grep for å hindre avindustrialisering.
Konserndirektør i Telenor Berit Svendsen er optimist både på vegne av egen bedrift og softwaremarkedet generelt. – Vi har lykkes. Vi er en av de største mobiloperatører i verden. Vi trengte kun seks uker på å få djuice på markedet i Ukraina. Norge kan bli best i en trådløs fremtid, vi er allerede langt fremme og mulighetene er enorme, hevder Svendsen som brukte hele sin taletid på årets Lerchendalkonferanse til å sette fokus på muligheter, fremfor problemer.
– Selvsagt må vi satse på forskning, men vi som jobber med telekom må forske på anvendelse og ikke grunnteknologi. I dag kan vi gjete sauer med mobiltelefon og radiomerke frysevarer. Vi kan sjekke at frysedisken holder rett temperatur og programmere vaskemaskinen til å vaske klær når stømmen er billigst. Mulighetene innenfor telekom er enorme, vi har bare sett begynnelsen, understreker Svendsen.
– Jeg savner flere ingeniører som forteller om hvilke muligheter som finnes. Det er en ingeniørs plikt å fortelle verden om hvilke enorme muligheter som finnes. Jeg synes forsamlingen er altfor pessimistiske. Hvis vi skal lykkes i å rekruttere ungdom til teknologiske fag, må vi fokusere på det hav av muligheter som finnes, ungdommen ønsker suksess, ikke problemer, understreker Svendsen.
Seiler under falskt flagg
– Årets Lerchendalkonferanse seiler under falskt flagg. Konferansens skjulte agenda er en bekymring for norsk avindustrialisering, mener økonomiredaktør Ola Storeng i Aftenposten. Selv deler han ikke denne bekymringen: – Man kan ikke sette likhetstegn mellom norsk industri og norsk verdiskapning. Det skapes her et inntrykk av at norsk industri er viktig for landets verdiskaping, men er den egentlig det?
Storeng mente tema som hvordan ta vare på arbeidskraften, takling av eldrebølgen og essensielle spørsmål som om verdens rikeste land egentlig trenger å bli rikere, burde vært aktuelle for konferansen.
– Det er en kjensgjerning at nordmenn og kanskje spesielt ingeniører misliker tjenestesamfunnet. Vi vil gjerne se for oss et konkret produkt som Norge skal leve av og satse på i fremtiden, men jeg tror vi må begynne å tenke i andre baner. Trender viser paradoksalt nok at økt verdiskapning medfører færre arbeidsplasser i industrien. Å øke verdiskapnigen er ikke det samme som å redde industrien, vi må nå vende blikket mot tjenesteytende næring, mener Storeng.
Signatur (Artikkel)
Tekst Martha Stalsberg
LERCHENDALKONFERANSEN 2005
Faktaboks 3 (Faktaboks)
