.jpg)
I hvilken temperatur har kjøttpålegget blitt oppbevart på under reisen fra en spansk produsent til supermarkedet, og hva inneholder produktet egentlig? Dette er spørsmål som både forbrukere og myndigheter gjerne vil kunne spore seg fram til på en enkel og grei måte. Men det kan de ikke i dag, fordi det ikke finnes felles databaser som matvareprodusenter, transportbedrifter og supermarkeder kan bruke til å samle denne typen informasjon.
Nå prøver Danish Food Cluster i et prosjekt med IBM, Teknologisk Institut og Din Insekt Butik å takle denne utfordringen med prosjekt Bugchain.
Det er et forretningsnettverk basert på blockchain som er dedikert til matvarer. Navnet Bugchain signaliserer at pilotprosjektet er rettet mot den spirende insektbransjen i Danmark.
– Insekter er et nytt forretningsområde, og en bransje som fremdeles er ny, og derfor er det viktig å gjøre kundene trygge fra starten av. Insekter har noen helt naturlige barrierer når de skal brukes som menneskemat. Jeg har testet på min egen datter om hun ville spise insekter, og hun sa blankt nei. Derfor var insekter et godt utgangspunkt for å utvikle et database-system som gir gjennomsiktighet og sikkerhet, sier innovation manager Anders Iversen hos Danish Food Cluster.
Bugchain gjør det mulig å følge de spiselige insektene fra vugge til grav – og helt ut til forbrukeren. Gjennom hele prosessen registreres en rekke sensordata som indikerer hvordan insektene har levd, hva de har spist, og hvilke temperaturer de har blitt oppbevart ved.
Alt dette er data som løpende blir registrert i sanntid, og som ikke kan endres når de først har blitt matet inn i blockchain-nettverket – i hvert fall ikke uten at alle parter orienteres om endringen.
Mangler felles formater
Selv om matvarer i dag er underlagt restriktiv lovgivning, mangler det i høy grad felles formater og databaser som samler data fra alle ledd i leverandørkjeden.
– I dag finnes det ikke et samlet database-system som alle ledd i en leverandørkjede kan gå inn i. Alle bruker i dag sine egne databaser, som er vidt forskjellige. En blockchain er i bunn og grunn at man er enige om formatet for en database som foregår i sanntid, og ikke kan endres uten at det er synlig for alle, sier Anders Iversen:
– Matvaresektoren er på flere områder fremdeles database-noviser som slåss med grunnleggende funksjoner som å samle kontaktopplysninger til alle i et prosjekt, uten å komme i konflikt med de nye persondatareglene, sier Anders Iversen.
I tillegg til dette er det en rekke mer strukturelle barrierer som gjør at sporbarhet er en utfordring i matvaresektoren.
Man kan alltid jukse, men risikoen for å bli oppdaget er større med en blockchain enn den er i dag
Piero Orlando, Siemens
– Matvarer er utrolig komplisert, fordi det er så mange ingredienser og ledd i både primærproduksjonen – altså landbruk – og hele leverandørkjeden, og tilsvarende mengder av lovgivning. En annen ulempe er at det er en svært liten økonomisk overskuddsgrad på matvarer. Vi er ikke vant til å betale mye for matvarer, forteller Anders Iversen.
For noe som kan virke som få og enkle opplysninger, kan være vanskelige å spore i en kompleks og global verdikjede.
«Min sønn på 9 år er intolerant overfor gluten, så når han skal kjøpe potetchips ser han etter et glutenfritt merke. Det er normalt for ham, men det er vanskelig for bedriften bak å sikre seg at produktene faktisk er uten gluten, selv om produktet bare inneholder poteter og olje. For produktene kan være kontaminerte mange steder i løpet av forsyningskjeden; fra bonden via transporten til hylla i supermarkedet. Så å kunne samle data fra forskjellige kilder i hele leverandørkjeden er veldig etterspurt. Samtidig er det viktig at data ikke kan forfalskes underveis», sier Piero Orlando, som er Digital Enterprise Thought Leader for Aerospace & Defense i Siemens, og som nylig deltok på IoT Week i Aarhus.
Her fortalte han om et proof of concept, eller «bevis for gjennomførbarhet», for et blockchain-nettverk dedikert til matvaresektoren, som Siemens står bak.
«Teknologien er moden i forhold til å samle inn og registrere data, for eksempel temperatur eller trykk. Problemet er ikke å finne de riktige sensorene, men å få alle leverandørene til å akseptere innsamlingen av data. For en delvis blockchain er ubrukelig. Det er ingen vits i å spore leverandørkjeden for potetchips hvis man ikke har opplysninger fra for eksempel transporten», sier Piero Orlando.
Han forklarer at det ikke finnes et universalmiddel som kan garantere mot juks med matvarer, men med blockchain-nettverk blir det vanskeligere for den enkelte leverandøren å tukle med matvarene, fordi hele verdikjeden blir transparent.
«Man kan alltid jukse, men risikoen for å bli oppdaget er større med en blockchain enn den er i dag».
Blokkerer veien: – Patetiske forsøk på grønnvasking
Detaljkjede har suksess: Blockchain øker salget
Mens den tyske industrigiganten Siemens fremdeles jobber med en prototyp av et blockchain-nettverk til matvaresektoren, er det danske Bugchain i dag på lufta med en funksjonell versjon 1.0 av Bugchain. Den fungerer, men i en begrenset light-utgave, siden det bare er noen få leverandører involvert.
– Det finnes i dag bare fire aktører i nettverket: En matvareprodusent, Teknologisk Institut, laboratoriet Eurofins Steins, og en salgskanal, Din Insekt Butik. En normal matvareprosess vil være mye større, fordi du også har flere ingredienser, styring av emballasje, transport, kjølekjede og lignende involvert, sier Anders Iversen.
I Frankrike er den store detaljistkjempen Carrefour kommet vesentlig lengre. Her kan forbrukere i dag følge 20 produkter i et blockchain-nettverk utviklet sammen med IBM. Det er produkter som kylling, egg, melk, appelsiner, svinekjøtt og ost. Senere i år blir det lagt 100 nye produkter til blockchain-nettverket. Det blir ifølge Carrefour spesielt produkter hvor forbrukerne krever ekstra matvaresikkerhet, blant annet produkter til barn.
«Du bygger en halo-effekt som sier at «hvis jeg kan stole på Carrefour med denne kyllingen, så kan jeg også stole på Carrefours epler og ost», har Carrefours blockchain project manager Emmanuel Delerm sagt til Reuters.
Carrefour har størst suksess med blockchain-løsningen sin i Kina, men den finnes også i Italia og Frankrike.
.jpg)
Sikringen funket: Bildene viser enorme forskjeller etter to skred på samme sted
Ikke alle vil dele
Løsningen fungerer i likhet med Bugchain i Danmark ved at kundene skanner en QR-kode på produktet, og så kan de se hvem som har produsert produktet, når det er dyrket, slaktet, høstet og pakket.
Her kan du se et eksempel på hvilken informasjon forbrukerne får fra blockchain-nettverket.
Men Carrefour melder også om utfordringer med å få alle matvareleverandørene til å dele informasjon i blockchain-nettverket, og de har også utfordringer med å spore frukt og grønt som selges i løsvekt.
Det danske Bugchain-prosjektet skal oppskaleres i løpet av det neste året slik at det kan brukes på samme måte som hos franske Carrefour. For selv om Bugchain fungerer, er det ikke markedsmodent. Verken IBM – som utvikler appen og administrerer blockchain-nettverket – eller sluttbrukeren, Din Insekt Butik, kan bruke nettverket på kommersielle vilkår.
– Det neste skrittet blir å modne teknologien og markedet. Dette er vi i gang med å søke om midler til, slik at det kan bli en økonomisk bærekraftig forretning, både for IBM som utvikler løsninger, og for sluttbrukere, som ofte er små- og mellomstore bedrifter som ikke har råd til kostnadstunge it-løsninger. På sikt vil vi gjerne gå fra insekter til andre typer matvarer og til et mer bredt og komplekst nettverk, forteller Anders Iversen.
Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk
Togpassasjerer kan gå glipp av 100 mill. i året
