Det franske strømselskapet EDF, som staten eier mer enn fire femdeler av, har fått en utvetydig ordre fra regjeringen sin. I et brev som avisen Le Monde har fått tak i, ber miljøminister Elisabeth Borne og finansminister Bruno Le Maire i klare vendinger EDF om å gå i gang med å planlegge seks nye atomreaktorer basert tredjegenerasjons-teknologien EPR (European Pressurized Reactor).
De seks reaktorene skal ligge på tre forskjellige steder, som ennå ikke er avslørt. Men det blir helt sikkert i områder hvor aldrende kjernekraftverker er plasserte i dag.
Det var ikke meningen at brevet fra Masron-regjeringen skulle komme ut i offentligheten allerede nå, og ministrene har vært raske med å understreke at beslutningen om rent faktisk å bygge reaktorene fremdeles ikke er truffet.
Sør-Korea betaler for kjernekraft-studie i Norge
Mål om 50 prosent strøm fra kjernekraft
Men dette har ikke gjort kritikken mindre. Hvorfor ber man statens eget strømselskap om å foreta en så detaljert planlegning hvis ikke verkene skal bygges, spørres det blant annet. Den franske regjeringen har også planer om å splitte EDF i to, slik at kjernekraftaktivitetene kommer inn i et selvstendig selskap som staten skal eie 100 prosent av.
Frankrike får i dag to tredeler av energien sin fra kjernekraft. I en lov fra september har landet satt seg som mål at kjernekraft i 2035 fortsatt skal levere 50 prosent av energien, mens den andre halvparten skal komme fra fornybare kilder.
Siden mange av de eksisterende verkene er modne for å bli tatt ut av drift, vil de seks nye reaktorene sannsynligvis være omtrent tilstrekkelig til å opprettholde at 50 prosent av energien kommer fra kjernekraft, anslår Le Mondes journalist i en artikkel med svar på spørsmål fra avisens lesere. Innen de nye verkene er ferdige, vil 14 eksisterende reaktorer nemlig være stengt ned.
Fiaskoene for EPR står i kø
Men problemet er at EDF har hatt alt annet enn suksess med EPR-reaktorene sine. De blir bygd med flere aktive og passive sikkerhetssystemer enn eksisterende kraftverk for å minimere risikoen for radioaktive utslipp. Men det kommer med en høy pris.
Den har også det finske strømselskapet TVO måttet betale. Først til neste år åpner selskapet produksjonen fra Olkiluoto 3-reaktoren; 11 år etter planen og til en pris på 41 milliarder kroner, som er 72 prosent over det opprinnelige budsjettet.
Også det britiske Hinkley Point-verket har flere ganger fått en høyere prislapp, og offentlig støtte på 80 øre per kWh over en periode på 35 år ser i dag nesten grotesk dyrt ut sammenlignet med strøm produsert av sol og vind.
Men ingenting gjør så vondt for den franske selvfølelsen som fiaskoen på hjemmebane i Flamanville, hvor EDF jobber med å føre opp en EPR-reaktor ved siden av et eksisterende kjernekraftverk.
«En fiasko uten sidestykke for EDF», skriver Le Monde om dette.
Ruster seg til kamp for EU-støtte til kjernekraft
Ti år forsinket
Byggingen av den nye reaktoren begynte i 2007. Den gang var det meningen at reaktoren skulle åpne i 2013. Nå blir den ikke koblet til nettet før tidligst i 2023. I mellomtiden har prisen steget fra de planlagte 3,3 milliarder euro til 12,4 milliarder; over 120 milliarder norske kroner.
Listen over problemer er lang som et vondt år for Flamanville, og danske Ingeniøren har tidligere beskrevet inngående hvordan dårlige og udokumenterte sveisinger alene forsinker byggingen med tre år.
På den andre siden finnes det gode eksempler på bruk av EDFs EPR-teknologi i Kina. Her snurrer generatorene allerede på to reaktorer i Taïshan. EDF forventer at prisen for å bygge nye reaktorer vil falle etterhvert som selskapet får flere erfaringer med teknologien.
.png){kind=logo}
Ifølge de offisielle kunngjøringene fra den franske regjeringen blir beslutningen om hvorvidt de nye reaktorene skal bygges tatt i 2021.
Kjernekraft: Viktig å oppklare misforståelser som Hesthammers logikk baserer seg på
