Fredag morgen ble det klart at den havarerte fregatten skal tas på lekter og fraktes til Haakonsvern. Men en slik operasjon ligger i så fall langt fram i tid, ifølge en ekspert tu.no har snakket med.
Trondheimsselskapet BOA Management har fått oppdraget med å frakte fregatten på lekter. Selskapet stiller med lekter og slepebåter for operasjonen, som ikke er tidfestet.
Administrerende direktør Helge Kvalvik i BOA vil ikke si noe om oppdraget.
-Ingen kommentar, dere må snakke med Forsvaret, sier Kvalvik til TU.
Sjøforsvaret jobber med å sikre skipet for å hindre at det skal skli ut og forsvinne i dypet. Da vil skipet i så fall være tapt for alltid.
Sjøforsvaret skal levere en plan for hvordan skipet stabiliseres og sikres, hvordan det skal tømmes for drivstoff og smøreoljer samt hvordan skipet skal transporteres til bestemmelsesstedet. Det opplyser Kystverket, som også skal godkjenne planen.
– Vi jobber fortsatt med sikringen. Derfor er det vanskelig å si om vi får startet i dag eller i morgen, men alle ønsker å få fartøyet hjem, sier presse- og informasjonsoffiser Thomas Gjesdal i Sjøforsvaret til NTB fredag formiddag.
– Sikkerheten først
Men ifølge prosjektleder Claus Christian Apneseth i Miko Marine, et selskap som har patent på oljevernutstyr for tømming av tanker i forliste skip, blir arbeidet med bergingen av KNM Helge Ingstad ingen enkel oppgave - og den blir tidkrevende. Apneseth har vært med på en rekke bergingsoppdrag i inn- og utland.
– Dette kommer til å ta lang tid. Sikkerheten til mannskap og eventuelt dykkere står i høysetet. Først når det er helt trygt, kan de starte tømmingen. Også den operasjonen kan ta en del tid, sier Apneseth.
Operasjonen med å få fregatten opp på lekteren, før den fraktes til Haakonsvern, vil kreve en svært stor kran, for eksempel Heeremas Thialf, som kan løfte opp til 14.000 tonn. KNM Helge Ingstad veier i overkant av 5.000 tonn. Bare det å komme nær nok havaristen, kan bli en utfordring.
Apneseth opplyser at de har levert løfteballonger til Sjøforsvaret. De har også magnetmatter på lager i nærheten.
– Havaristen må først tettes. Vi vet at Sjøforsvaret og Kystverket har en del magnetmatter tilgjengelig. De må festes med arbeids-ROV-eller dykkere. Det kan ikke skje før det er helt sikkert at havaristen ligger trygt, sier Apneseth.
Miko Marine har utviklet et verktøy, Moskito, som kan bore seg inn til drivstofftankene og tømme dem fra undersiden.
– Vi har foreløpig ikke fått spørsmål om dette utstyret fra Sjøforsvaret, sier Apneseth.
Ettersom Forsvaret har engasjert BOA og mobiliserer lekter, kan en mulig bergingsplan være å tette skroget, rette det opp og tømme det for vann. Deretter kand et bukseres ut der det er dypt nok til at en av BOAs nedsenkbare lektere ligger og venter. Vel posisjonert over lekter, kan den heves og KNM Helge Ingstad festes forsvarlig for sakte taung til Haakonsvern.
Sjøforsvaret skriver på sine nettsider at hullene som er boret i berget og fundamentet som er satt på land må herdes før vaiere kan strekkes. Når dette arbeidet er gjort vil fregatten være sikret til at vi kan gå videre med bergingsarbeidet.
Det er sveiset fem festepunkter på fartøyet. Tykke stålvirer trekkes nå fra land mot de fem festepunktene, samt til solide fester akterut på fartøyet. Forsvarsmateriall har jobbet sammen med klasseselskapet DNVGL med tanke på stabiliteten i fartøyet, samt styrken i festepunktene.
En kilde TU har vært i kontakt med, sier at forsvaret har brukt fjernstyrte undervannsfarkoster, ROV-er, nede under vann og inspisert skroget. Skadene skal være omfattende.
Sjøforsvaret skriver at det er brukt undervannskamera i flere runder for å følge med på bunnforholdene rundt fartøyet.
God tilgang på oljevernutstyr
Før fartøyet kan flyttes, må det altså tømmes for drivstoff, smøreoljer og andre forurensende stoffer som kan skade marint miljø. Kystverket opplyser at det nå er en statlig operasjon å hindre oljeforurensning.
Ettersom ulykken skjedde like ved oljeterminalen Sture i Øygarden var det godt med oljevernutstyr lett tilgjengelig.
– Vi har godt med utstyr, både absorberende lenser, skip og fartøy til å håndtere eventuelle utslipp, sier kommunikasjonsrådgiver Pål Are Lilleheien i Kystverket til TU.
Blant fartøyene er OV Utvær, kystvaktfartøy og noen mindre båter.
Lilleheie opplyser at Forsvaret ikke vil få tillatelse til å forsøke å flytte eller berge fartøyet før alle tanker om bord er tømt. Selve bergingen av Helge Ingstad er Sjøforsvarets ansvar.
Fullastet med olje
KNM Helge Ingstad var på vei sørover og oljetankeren Sola TS på vei nordover like ved Stureterminale da kollisjonen inntraff. Den 250 meter lange og 44 meter brede oljetankeren var fullastet med olje.
Østensjø Rederi har fast oppdrag for Equinor. Rederiet har tre taubåter og to mindre fortøyningsbåter fast stasjonert på Stureterminalen, og assisterer og er i beredskap ved inn og utseiling fra terminalen. Det er for å forhindre grunnstøting og uhell i tilfelle oljetankskipene skulle få motorproblemer.
Natt til torsdag ble Sola TS assistert av taubåter da den kastet loss og manøvrerte seg ut fra terminalen.
– Det er helt normalt. Noen ganger benyttes tre taubåter andre ganger to, opplyser administrerende direktør Kenneth Walland i Østensjø Rederi til TU.
Denne gangen var det to.
– Etter at skipet var kommet fra kai, ble det opprettet forbindelse mellom taubåten Tenax og Sola TS. Tenax gikk som sikring akter om Sola TS med slak trosse. Sola TS var altså ikke under slep. Dette er helt normal prosedyre, sier Walland.
Han kan ikke si noe om Tenax oppdaget noe unormalt eller observerte KNM Helge Ingstad på radar eller AIS.
Ifølge nettstedet Aldrimer.no, skal KNM Helge Ingstad ikke hatt AIS-transponderen påslått. Militærfartøy har ikke krav til det, og krigsskipet skal ha såkalt stealth-egenskaper, det vil si at det ikke skal være synlig på vanlig radar.
Østensjø Rederi vil ikke uttale seg om taubåten oppdaget noe på vanlig radar eller fanget opp AIS-data fra militærfartøyet.
– Dersom det skulle oppstå en kritisk situasjon, er det kapteinen eller losen om bord på oljetankeren som ber taubåten om å stramme strossen og hjelpe til med manøvrering, sier Walland.
Han sier at Tenax etter kollisjonen ble bedt om å holde seg ved Sola TS og være i beredskap inntil mannskap på begge fartøyene er avhørt og Sola TS får tillatelse til å seile videre.
Fredag ettermiddag lå de begge på samme posisjon nord for Stureterminalen.
