Med miljømyndighetens tillatelse har Kystverket og Norsk oljevernforening for operatørselskapene (NOFO) fått lov til å slippe ut 58 kubikkmeter råolje på havet og så tenne på.
Alt skal ikke fyres opp samtidig. Til sammen syv ulike tester skal gjøres på mindre utslipp.
I tillegg har Miljødirektoratet gitt tillatelse til å slippe ut 150 kubikkmeter oljeemulsjon (olje blandet inn i vann) i tre omganger, med 50 kubikkmeter i hver.
Testene av oljevernmetoder og utstyr pågår på Frigg-feltet i Nordsjøen denne uka.
Se video fra brenningen nederst i saken.
Seniorrådgiver Kåre-Ludwig Jørgensen i NOFO sier at Miljødirektoratet setter veldig strenge krav til måling av effekten av de ulike metodene.
Brann eller bakterier
– Både vi og myndighetene er veldig opptatt av å finne ut om brenning er den beste metoden med tanke på samlet hensyn til miljøet. Kanskje det er bedre å la naturen bryte ned oljen i stedet for å brenne og slippe det ut i atmosfæren, sier Jørgensen til TU.
Derfor skal det tas en rekke prøver og analyser for å finne ut hvilke bestanddeler av råoljen som blir med opp i atmosfæren.
Dersom oljen blir liggende i vannet, vil den etter hvert løses opp og spises av bakterier. Før det skjer, kan den imidlertid ha påført både havrom og dyr stor skade.
Ute i virkeligheten
Beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket er veldig fornøyd med å få testet metoder og utstyr med ekte olje.
– Slike tester er viktig for å kunne verifisere og dokumentere metodene som inngår i vår beredskap, sier Ly til TU.
Den mest spektakulære metoden er brenning. Den er lite utprøvd i Norge.
– Vi har lite erfaring med å brenne oljeutslipp, men det kan være en nyttig metode som supplement til andre metoder, spesielt i Arktis, sier Ly.
Olje finnes i en rekke ulike viskositeter og oppfører seg forskjellig. Det får betydning også for hvordan utslipp håndteres.
Tynne problem
– Det som er spesielt med årets «olje på vann»-aktivitet er at den omfatter lite utprøvde bekjempelsesmetoder som brenning og bekjempelse av tynne oljefilmer, sier Leif J. Kvamme, administrerende direktør i NOFO.
Vanlig oppsamlingsutstyr fungerer dårlig på tyntflytende olje.
Rundt Svalbard er det krav til skip om bruk av diesel. Ved utslipp av diesel, blir det en tynn oljefilm som er langt vanskeligere å ta opp enn råolje.
Testene på Frigg-feltet går derfor ut på å finne egnede metoder.
Oljedamp
I forsøket med tynne oljefilmer inngår også sjekk av hvordan oljedamp kan påvirke helsa til dem som jobber med oppryddingen.
– Vi skal måle eksponering av avdampede stoffer fra oljen av aksjonsmedarbeiderne. Dette tas det doktorgrad på nå, sier Ly.
I tillegg til brenning, blir ulike typer utstyr for mekanisk dispergering testet. Det skjer i tre runder med 50 kubikkmeter oljeemulsjon i hver.
Den ene testen utføres med såkalt høyhastighetsutstyr, mens to tester skal utføres med Current Buster, integrert med en pumpeløsning.
– Vi gjør to tester med samme utstyr i to utgaver for å måle dem opp mot hverandre.
Flyvende neser og øyne
I tillegg til Kystverkets eget overvåkingsfly, deltar tre andre fra henholdsvis Nederland, Tyskland og Finland.
– Vi samarbeider om overvåking med flere land. De er med for å verifisere og sjekke sitt utstyr. I og med at vi har full kontroll på hva vi slipper ut, er det nyttig å kunne kalibrere og kontrollere at utstyr og sensorer fungerer, sier Jørgensen.
Flyene er utstyrt med radarer, infrarød-kamera (IR), ultrafiolett- og spektrografikameraer som kan oppdage olje på vann. Satellittovervåking inngår også i overvåkingsutstyret.
Nytt ved årets «olje på vann»-test er bruk av droner.
– Det viktigste instrumentet er likevel det menneskelige øyet. Det må også trenes, sier Jørgensen.
