MARITIM

Hever fregatten med olje ombord

Kystverket legger ut flere lenser og er i høyeste beredskap under hevingen.

Kystverket har lagt ut solid lensebarriere nord for fregatten. Vind og strøm går nordover. Tilsvarende barriere etableres også på sørsiden.
Kystverket har lagt ut solid lensebarriere nord for fregatten. Vind og strøm går nordover. Tilsvarende barriere etableres også på sørsiden. Foto: Kystverket
Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
26. feb. 2019 - 11:40

Det er fortsatt mye drivstoff om bord i KNM Helge Ingstad. Verken Sjøforsvaret eller Kystverket har full og nøyaktig oversikt over hvor mye det er snakk om.

 Da den kolliderte nord for Sture-terminalen i Øygarden kommune i Hordaland, var det om lag 450 kubikkmeter marin diesel om bord.

Rundt 150 m3 er tatt ut kontrollert, og i tillegg er det samlet om lag 50 m3. Noe marin diesel er også sluppet ut i vannet utenom lensene.

Sjøforsvarets anslag lyder derfor på rundt 200 m3 igjen i drivstofftanker på ulike steder i skipet.

Statlig ansvar

Etter kollisjonen 8. november i fjor, ble det erklært statlig oljevernaksjon. Det innebærer at Kystverket leder oljevernarbeidet.

Beredskapsdirektør Johan Marius Ly sier til TU at Kystverket er det godt forberedt med både utstyr, fartøy og mannskap til å håndtere eventuelle utslipp.

Kystverket har i forkant av løftestart natt til tirsdag lagt ut en solid lensebarriere nord for fregatten ettersom vind og strøm går i den retningen. Tilsvarende barriere etableres også sør for fregatten.

Oljevernfartøyet OV Utvær er ett av fartøyene Kystverket benytter rundt fregatthevingen. <i>Foto: Kystverket</i>
Oljevernfartøyet OV Utvær er ett av fartøyene Kystverket benytter rundt fregatthevingen. Foto: Kystverket

Skadeutsatte tanker

Ifølge beredskapsdirektøren er olje og drivstoff fjernet fra havaristen på de mest utsatte steder i skroget.

– Drivstoff er tatt ut fra alle tanker og steder der skroget kan bli skadet av kjettingene under løftet. Vi anser at resterende tanker sannsynligvis ikke vil bli skadet under løfteoperasjonen, sier Ly til TU.

Forsvarsmateriell, bergingsselskapet BOA og kranlekterseieren Scaldis ønsker ikke at fregatten skal tømmes for drivstoff underveis i operasjonen. Årsaken er at drivstoff som fjernes må erstattes med sjøvann, som har høyere egenvekt og dermed vil tynge fregatten ytterligere.

Dreneres

Det mest kritiske under løfteoperasjonene er å drenere vann forløpende etterhvert som skroget sakte heves. Så lenge alle hulrom i skroget er fylt med vann og ligger under overflaten, utjevnes vekten av Arkimedesloven.

Bergingsmannskaper har skjært ut fire store dreneringshull på skroget der vannet vil renne ut. I tillegg vil vannet forsvinne ut gjennom flengen som oppsto under kollisjonen med tankskipet Sola TS 8. november i fjor.

Kontrollert tømming på Haakonsvern

Kystverket har høy beredskap under løftet av fregatten. <i>Foto:  Kystverket</i>
Kystverket har høy beredskap under løftet av fregatten. Foto:  Kystverket

Kystverket har satt krav til Sjøforsvaret om at lekteren med havaristen ikke kan flyttes dersom det lekker olje.

– Da må det håndteres på steder der vi har mannskap og ressurser på plass, sier Ly til TU.

Etter tidsplanen til Forsvarsmateriell og BOA er det mest sannsynlig at overføring til lekteren vil skje torsdag eller fredag denne uka. Da vil Boa Barge 33 senkes under havaristen, som henger i kjettinger fra kranlekterne Gulliver og Rambiz. Lekteren er forberedt med krybber og festeanordninger slik at fregatten kan heves over havoverflaten og transporteres til Haakonsvern.

– Vi anser det som  tryggest å fjerne resterende drivstoff, smøreoljer, hydraulikkoljer og kjemikalier under kontrollerte forhold når fregatten er brakt  til Haakonsvern, sier Ly til tu.no.

Kystverket benytter Kystvaktskipet KV Tor samt sitt eget oljevernfartøy OV Utvær, depotstyrker og ressurser fra IUA Bergen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.