Equinors årlige høstkonferanse ble også i år arrangert ved Det norske teatret i Oslo. Sammenkomsten er i november-kalenderen til en rekke topper innen samfunn, næringsliv og politikk. For mange har arrangementet blitt en anledning til å høre hva Fatih Birol har å si. Birol er sjef i det internasjonale energibyrået IEA, som i mange år har vært som en nær «oljevenn» å regne.
Fossil risiko
Birol er fortsatt talsmann for at Norge produserer olje og (ikke minst) gass. I år fremhevet han spesielt den betydelige innsatsen vi har gjort for å øke gasseksporten til kontinentet – som erstatning for bortfall av russisk gass som følge av krigen i Ukraina.
Under årets seanse kom han imidlertid med en advarsel mot å fortsette petroleumsvirksomheten som om fremtidens energimiks ikke vil endre seg: – Norge kan lete mer om dere vil. Men det medfører risiko, både for økte utslipp og for å tape penger, sa han.
What? Tape penger? På Norges største og viktigste næring gjennom tidene? Vi, som utvinner fossile ressurser både rimeligere og med lavere utslipp enn de fleste andre? Vi, som er best i verden på dette?
Sa det samme i 2021
Jo da, advarselen var reell. Også i 2021 rapporterte IEA at det finnes en fremtid der det ikke er behov for nye olje- og gassprosjekter. Men etter at Russland gikk til krig mot Ukraina, har budskapet forsvunnet litt fra radaren. Noe Birol adresserte ved også å advare mot bruk av krig og energikrise som motivasjon for å prosjektere nye olje- og gassinvesteringer.
Tonene fra (selveste) IEA har blitt tydeligere i ikke-fossil retning. Det er musikk som neppe falt i god jord hos alle i den store teatersalen.
IEA er, ifølge Birol, svanger med en ny rapport om investeringer i fornybar energi. Rapporten vil, etter hva vi forstår, gi nytt håp om at 1,5 gradersmålet kan nås. Årsaken er at verdens investeringer i fornybare energikilder er på rekordnivå. Investeringer som drives av frykt for klimaendringer, erklærte klimamål, sikkerhet for energiforsyning og ikke minst mange nasjoners ambisjon om å etablere en posisjon innen fornybarindustriene.
Hvor ble det av biogassen?
IEA har snudd
Her i Teknisk Ukeblad har vi tidligere kritisert IEA for å legge for lite vekt på veksten innen ikke-fossile energiformer. I tillegg til en mangelfull og skjev fremstilling av energimengden fra fornybare kilder. Veksten, spesielt innen solenergi, var underrepresentert i IEAs statistikker. Mente vi.
Heldigvis har IEA snudd. Med tyngde. Det er innen fornybare energiformer fremtiden ligger. Uten at det trenger å bety armod for norske muligheter og virksomheter. Norske ingeniørmiljøer er i verdenstoppen når det kommer til avanserte og komplekse utbygginger offshore. Deres kompetanse og kunnskap er essensiell for å lykkes med fremtidens løsninger. Som for eksempel innen havvind, som igjen kan legge grunnlaget for energiøyer med produksjon av grønt hydrogen.
Lotto-nasjonen Norge
Som nasjon har vi vunnet en serie med lotto-gevinster. Ikke bare er våre olje- og gassforekomster spektakulære. Vi har også spesielt naturgitte forhold for vannkraft, noe vi bygget betydelig industri og velferd rundt i forrige århundre. I tillegg har vi trukket vinnerlodd hva angår fiske til havs og fiskeoppdrett. Og nå viser det seg at vi har noen av verdens beste vindressurser – både til havs og på land. Vinnerrekken vil ingen ende ta.
Et mye brukt kredo fra norske politikere og industriledere er at «vi skal utvikle, ikke avvikle norsk olje- og gassindustri». Det er vel og bra. Men den strategien omfatter altså, i seg selv, en økonomisk risiko, skal vi tro IEAs sterke mann. Olje- og gassvirksomheten kan rett og slett komme til å passere middagshøyden før vi har innsett det selv. I tillegg kommer risikoen vi påfører oss selv ved å bomme på de grønne industrielle mulighetene som nå kommer mot oss i økende tempo. Norge kan rett og slett stå overfor et slags Kodak-øyeblikk om vi ikke tar mulighetene.
IEA er en mektig stemme. Det er godt å høre at det internasjonale energibyrået har koblet seg offensivt på fremtidige og ikke-fossile løsninger. Fremtiden er definitivt ikke-fossil, enten vi når 1,5-gradersmålet eller ei.
Fremtiden er en ikke-fossil verden uten klimautslipp. Det kan være godt nytt også for norsk verdiskapning. Om vi er på ballen i tide.
De har all mulig grunn til å frese
