Hvorfor går det så tregt med å få opp nasjonens satsing på biogass? Altså gass produsert av matavfall, fiskeslo og annet biologisk «søppel». Jo da, biogass er metan – en versting blant klimagasser. Men den slipper ut i atmosfæren uansett, så også om matavfallet, fiskesloet og alt annet biologisk nedbrytbart avfall råtner på sedvanlig vis.
– Da er det jo fornuftig å bruke muligheten til å lage gass som kan erstatte fossile utslipp, forklarer daglig leder Pia Farstad von Hall i Biogass Norge, som er gjest i denne ukas podkast.
Norge er en sinke
Til tross for at sektorer som tungtransport, industri og deler av den maritime næringen står klare til å benytte biogass som erstatning for for eksempel diesel, går det tregt å få i gang produksjonen av biogass. Så tregt går det, at vi for lengst er forbikjørt av Sverige og ikke minst Danmark, der produksjon og bruk av biogass virkelig har vokst de siste årene.
– Her hjemme har produksjonen økt fra 0,6 til beskjedne 0,7 TWh i perioden 2018 til 2023. Vi trenger et helt annet tempo og en handlingsplan for å øke produksjonen og bruken av biogass. Det vil være sirkulær økonomi i praksis, konkluderer von Hall, som mener at potensielle brukere av biogass så å si bare sitter og venter på produktet.
Kvalt av elektrifisering
En hypotese på hvorfor det har gått spesielt tregt her til lands, er vår nærmest ensidige satsing på elektrifisering.
– Vi trenger all fornybar energi for å lykkes med omstillingen. For å få til det, må vi få på plass en handlingsplan for økt produksjon og bruk av biogass. Det haster, sier von Hall til TU.
Hun legger ikke skjul på at nettopp Norges nærmest ensidige fokus på elektrifisering, spesielt innen samferdsels- og transportsektoren, har vært et hinder for økt bruk av biogass.
I ukens podkast kan du høre mer om biogass. Deriblant hvordan det kan erstatte fossil energi, energitetthet og hvor mye som skal til for å gjøre innhugg i kuttet av klimagasser.
NVE: Kraft fra land til oljefelt gir lavere energibruk i Norge
