Vi er i dag vitne til den perfekte stormen: Samtidig som globale klimagassutslipp må halveres og naturødeleggelser stanses, er det sterke, verdensomspennende krefter med misinformasjon, støttet av store pengesekker, som dominerer mediebildet.
Begrepet teknoføydalisme er blitt brukt om denne nye tidsepoken, hvor makten flyttes over til techselskaper og de som kontrollerer sosiale medier.
Forfatter Yanis Varoufakis, tidligere finansminister i Hellas, beskriver dette som teknologimakten som nå omformer verden, og ser det som den største trusselen for det liberale individet, klimakampen og selve demokratiet.
Billionærteknologer som Mark Zuckerberg, Elon Musk, Sundar Pichai, Sam Altman og Jeff Bezos er nå vel etablert i maktens sirkler, delvis gjennom donasjoner til den nye presidenten. Noen av dem har også selv åpenlyst tatt kontroll på ordskiftet gjennom egne medieplattformer.
Forstå det som skjer
«Dette er ikke vanlig politikk – det er en strategisk utnyttelse av kognitive grenser», skriver sosiologen Jennifer Walter om Trumps over 200 president-ordrer.
Hun viser til at medieteoretikeren Marshall McLuhan forutså dette allerede på 60-tallet: Mennesker overlesset med informasjon blir passive og uengasjerte.
Raske og store endringer og massiv mediedekning skaper en kognitiv flaskehals som gjør det umulig både for borgere og medier å analysere hver sak grundig og få god oversikt over situasjonen.
Mediene klarer ikke å holde tritt, noe som fører til forenklinger, hvor uredigerte medier og ekkokamre fyller de sorte hullene.
Redusert velvære og mer raseri
De sosiale mediene fører til nye ekkokamre, både for ord og handling. En psykologistudie publisert i Nature i fjor så på bruken av X/Twitter opp mot subjektiv følelse av velvære.
Intervjuer med 252 amerikanere (et representativt utvalg) som brukte plattformen fem ganger per dag i uken, viste redusert velvære og økt politisk polarisering, indignasjon, raseri, samt følelse av tilhørighet i de påfølgende 30 minuttene etter bruk av plattformen.
Det er liten tvil om at denne typen plattformer kan radikalisere. Parallelt skjer det en oppvåkning blant dem som ser skyggesiden av nye maktstrukturer. Mange forlot Twitter allerede ved overgangen til X. Nå flykter mange fra Meta-plattformer til alternativer med faktasjekk og etiske rammer.
Men de er nok fortsatt en minoritet, fjerde kvartal i fjor rapporterte Meta at 3,35 milliarder mennesker brukte minst ett av selskapets kjerneprodukter (Facebook, WhatsApp, Instagram eller Messenger).
Ved starten av året var det over 600 millioner månedlige brukere på X.
Seks tiltak mot falsk informasjon
Hva er botemiddelet mot økt desinformasjon og antidemokratiske krefter?
I en ny rapport foreslår Friedrich Neumann-stiftelsen en rekke tiltak som kan motvirke falsk informasjon. Disse er også relevante i en norsk kontekst.
- Styrking av mediekompetanse/kritisk tenkning.
Befolkninger må bli bedre på å identifisere troverdige medier. Dette må naturligvis bygges inn i skolesystemet, og i Norge, hvor til og med barneskolen har ipads og internetttilgang, må dette finnes på alle trinn. - Utbygging av faktasjekk-tjenester og skalering av andre initiativer som kan detektere usannheter.
Her kan man diskutere om man burde bruke mer statlige midler på faktasjekk-tjenester. Faktisk.no er samarbeid mellom redigerte medier, eid av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. Dette er en upartisk plattform, tilknyttet det internasjonale faktasjekknettverket (IFCN). - Bedre journalistutdanning i alle land.
Medienes ansvar har aldri vært større, og god journalistikk og dyktige medievitere er en nøkkelfaktor. Og nei, teknologien er ikke alltid på vår side - det finnes eksempler på KI-styrte nyhetstjenester som inneholder grunnleggende feil, og vi må fortsatt ha en ekte hjerne med i loopen for sikring av riktig informasjon. - Sikre transparent medieeierskap.
Også transparens rundt finansiering av samfunnsinvesteringer og politiske kampanjer er viktig. Her har noen norske partier tatt til orde for å forby anonyme donasjoner til politiske partier. Det vil øke transparens og styrke kampen mot amerikanske tilstander. - Sterkere koordinering mot desinformasjon på EU-nivå.
EU har prioritert støtte til moderne forskningsformidling. Prosjektet TRESCA har som mål å utvikle tillit til forskning og har blant annet utviklet en prototyp av en desinformasjons-widget for å identifisere pålitelige kilder på krypterte kommunikasjonskanaler, og et nettkurs hvor forskere, journalister og beslutningstakere kan lære å legge til rette for troverdig vitenskapskommunikasjon. - Styrking av mediers evne til å oppdage og motvirke usannheter.
Her sørger heldigvis digitaliseringens tid for at vi nå bruker transkriberingstjenester og bildegjenkjenning til faktasjekking. Når faktasjekk blir normalen - som eksempelvis setning-for-setning-verifiseringen i The Guardian, eller bildeverifiseringen flere medier bruker i dekningen av Gaza og Ukraina - blir det også vanskeligere å forvrenge sannheten.
.jpg)
Hvordan styrke tillit til sannheter?
Flere redigerte medier tar mer ansvar for prioriteringen av nyhetsbildet i henhold til verdens reelle kriser, fremfor klickbait-overskrifter. Flere medier har tilsluttet seg initiativet Covering climate now og forpliktet seg til å dekke klimasaken i henhold til viktigheten.
Flere mediehus tar også tydeligere standpunkt, som BBCs forpliktelse til å reflektere at de skal «informere og utdanne publikum om de mest presserende problemene som planeten vår står overfor».
Men i en verden som vil bedras, handler det ikke lenger bare om å formidle fakta og vitenskap. Det er også viktig å forklare sammenhenger og mønstre, og gode analyser blir enda viktigere enn før.
En fremtidshistorie folk følger
Og til sist må den positive historien bli viral om vi skal klare å motkjempe apati. Folk må få høre om og forstå hva løsningene på våre systemproblemer kan være.
Earth4All er et internasjonalt initiativ og forskningskonsortium som har skapt et rammeverk for systemendring. De som leverer et nytt narrativ for hvordan fremtiden kan se ut dersom man lykkes med «The giant leap», altså en fullstendig transformasjon av økonomi og energisystemer som gjør at vi får til en rettferdig omstilling.
De medieaktørene som klarer å formidle en fremtidshistorie folk vil ta del i, med mål om å bygge fellesskap fremfor splid, vil være de som gjør at dette blir en mer sannsynlig fremtid for oss alle.
Stort kraftunderskudd: Solkraft er ekstra utfordrende på Østlandet
