BYGG

Frykter at stat og kommune reduserer klimaambisjonene

I tillegg til redusert byggevirksomhet frykter byggenæringen at det stramme statsbudsjettet gjør at  bærekraft og klima blir prioritert ned.

Guro Hauge og Byggenæringens Landsforening frykter at det stramme statsbudsjettet vil føre til at offenlige byggherrer reduserer klimaambisjonene.
Guro Hauge og Byggenæringens Landsforening frykter at det stramme statsbudsjettet vil føre til at offenlige byggherrer reduserer klimaambisjonene. Joachim Seehusen
14. okt. 2022 - 13:30

– Ja, vi er veldig bekymret for at offentlige byggherrer skal redusere ambisjonene for klimakutt og bærekraft.

Det sier Guro Hauge, direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Hauge forteller at de har fått tilbakemeldinger fra medlemmer som er bekymret over at offentlige byggherrer later til å ville redusere innsatsen for klimakutt. Hun avviser å være mer spesifikk, ut over at det skal gjelde for både statlige, fylkeskommunale og kommunale byggherrer.

– Vi jobber med å skaffe dokumentasjon. Foreløpig mangler det, og jeg vil ikke være med på spre rykter. Hvis det stemmer, er det alvorlig.

Svekker klimaarbeidet

Hauge peker på at det offentlige en en stor bestiller og at krav knyttet til offentlige anskaffelser er en viktig motor for å kutte utslipp innen både bygg og anlegg. Målene om å redusere utslippene med 55 prosent fra nivået i 1990 innen 2030 vil kreve betydelige kutt innen bygg og anlegg,

– Hvis det offentlige ikke stiller mer enn minimumskrav, vil det svekke arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra bygge- og anleggsnæringen. Det vil gjøre det vanskelig for Norge å nå sine klimamål.

Bygge- og anleggsnæringen omsatte i fjor for 495 milliarder kroner. Av dette var 171 milliarder nybygg, 194 milliarder var ROT (rehabilitering, ombygging og tilbygg), mens 130 milliarder var anlegg. Grovt regnet kjøper det offentlige for 200 milliarder kroner hvert år. Av dette går omtrent 70 milliarder til anlegg, mens 130 milliarder går til bygg.

Ber Stortinget være vaktbikkje

Guro Hauge og BNL håper Stortinget følger opp klimakutt når budsjettet skal behandles. Hun etterlyser også at regjeringen kommer på banen og viser til at både Statens Vegvesen og Nye Veier har stilt krav til klima gjennom hele verdikjeden.

– Det samme har vi ikke sett fra Samferdselsdepartementet. Samferdselsministeren må stille krav om reduksjon i både direkte og indirekte utslipp. Det vil gi etatene et klarere klimamandat.

BNL forventer også at samtlige departementer stiller tydelige klimakrav når de snart skal sende tildelingsbrev til direktorater og andre offentlige etater.

Globalt står bygg og anlegg for omtrent 40 prosent av alle klimagassutslipp. I Norge står det noe bedre til, hovedsakelig på grunn av høy andel vannkraft. I en rapport Asplan Viak leverte BNL tidligere i år, anslår de at norsk bygge- og anleggsnæring står for 15 prosent av våre nasjonale utslipp. Asplan Viak bruker tall som sier at byggenæringen, inkludert anlegg, i 2018 slapp ut 2.342.000 tonn CO2-ekvivalenter, redusert til 2.193.000 tonn i 2019, som er siste tilgjengelige tall.

Ved å inkludere sterkere insentiver for energieffektivisering i statsbudsjettet, kunne vi rustet Norge for fremtiden, redusert sårbarheten for høye strømpriser og bidratt vesentlig til å nå klimamålene, skriver innleggsforfatteren.
Les også

Energieffektivisering – en tapt mulighet i statsbudsjettet

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.