En ny form for lettbetong som består av sement, polystyrenkuler og vann, og går under navnet EPS-betong, brukes i byggebransjen som isoleringsmateriale for blant annet gulv, vegger og tak.
Men materialet kan medføre problemer når det brukes, er det nå fastslått etter et møte i Det Stående Byggepanel i Danmark. Til gulvbruk er det for eksempel et problem at EPS-betongen kan være for svak til å kunne tåle eventuelle belastninger. Det forteller Tommy Bunch-Nielsen, som er direktør og rådgivende sivilingeniør hos ingeniørfirmaet Bunch Bygningsfysik.
– Vi har tilfeller hvor EPS-betongen er for svak til å bære gulvet, noe som kan føre til skader. I tillegg har det også vært tilfeller hvor gulvvarmerør har sprunget lekk og gitt fukt i gulvet, forteller han.
Tommy Bunch-Nielsen har sammen med folk fra blant annet bransjeforeningen Treinformation og Statens Byggeforskningsinstitut deltatt på et møte hos Det Stående Byggepanel. Her har forskjellige deltakere lagt fram undersøkelser og eksempler på at EPS-betong kan skape problemer.
Det finnes ingen offisielle tall for hvor utbredt bruken av EPS-betong er, men Tommy Bunch-Nielsen antar at det etter hvert brukes til mellom 100.000 og 200.000 kvadratmeter med nybygg i året.
Fuktskader og muggsopp
I tillegg til manglende styrke i betongen og risikoen for sprukne gulvvarmerør, kan det også være problematisk å bruke EPS-betongen til takterrasser og tak, fordi isoleringsmaterialet har problemer med å håndtere fukt, viser erfaringene.
– Når EPS-betongen brukes til isolering av tak og takterrasser, har vi også erfart at den blir fylt med vann fordi den må rekke å herde før man gjør taket ferdig. Hvis det blir regnvær i mellomtiden, blir betongen fylt med vann, og dermed klarer man ikke å få tørket den igjen, sier Tommy Bunch-Nielsen.
Derfor er det risiko for fuktskader og muggsopp hvis takbyggingen ikke er fullstendig beskyttet mot eventuelt regn under oppføringen. På Niels Bohr Institutet i København hadde de benyttet seg av EPS-betong, og ble senere nødt til å skyfle av flere tusen kvadratmeter EPS-betong, fordi betongen ble fylt med vann i løpet av byggeperioden.
Mangel på anvisninger
EPS-betongen er relativt ny, og det er ikke implementert offisielle regler eller anvisninger for bruk av isoleringsmaterialet, og dette kan gjøre bruken av EPS-betongen risikabel, mener Tommy Bunch-Nielsen.
– I dag er det overlatt til leverandøren å fastsette kravene. Dermed står entreprenører og rådgivere med et større ansvar, siden de velger et nytt og udokumentert materiale som det ikke finnes noen regler for, sier Tommy Bunch-Nielsen.
Og derfor kan det få konsekvenser at man fortsatt benytter seg av EPS-betongen uten å ha definert sammenhengende regler og uten å ha tilstrekkelig dokumentasjon for hvordan betongen fungerer.
– Vi må passe på at vi ikke får et materiale som brer om seg i hele bygninger, uten at vi helt har kontroll over hva det skal tåle, og hva reglene skal være for det, sier Tommy Bunch-Nielsen.
Avgir gasser i boligbygg
På møtet hos Det Stående Byggepanel ble deltakerne orientert om ett tilfelle hvor EPS-betongen ble benyttet i stor tykkelse for å fylle ut vegger i et boligbygg. Når EPS-betongen herder frigir den varme, og når det dreier seg om stor tykkelse, kan den frigitte varmen bli et problem.
– Vi har sett ett enkelt tilfelle hvor man har brukt EPS-betong til utfylling av vegger hvor det ble utviklet så mye varme at polystyrenet i materialet begynte å avgi pentan og andre gasser som kan påvirke inneklimaet, sier Tommy Bunch-Nielsen.
Den avgitte pentangassen var i dette tilfellet årsak til at beboerne i en av bygningens leiligheter ble tvunget til å flytte ut på grunn av inneklimaproblemer.
Artikkelen ble først publisert på danske Ingeniøren.dk
