– For Nato er dette den mest krevende perioden i alliansens historie, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NRK. Bakgrunnen er talen som visepresident J.D.Vance holdt på militærbasen Pittufik Space Base fredag kveld der han refset Danmark for manglende investeringer i sikkerhet og infrastruktur på Grønland.
Om det virkelig er slik at Trump-administrasjonen ikke lenger ser Europa som alliert, står vi overfor en meget alvorlig situasjon. Vi kan ikke se bort fra at Trump vil kreve amerikansk kontroll over Grønland som «betaling» for at i Nato fortsatt skal gjelde.
Står USA last og brast ved sine forpliktelser i Atlanterhavspakten? Dette må Natos nye generalsekretær, Mark Rutte, sørge for å få avklart.
– USA opptrer ikke lenger som en alliert, men i økende grad som en fiendtlig makt mot Europa, sier USA-ekspert og professor Hilmar Mjelde. Han mener vi må vende oss til tanken på at det kan oppstå en åpen konflikt mellom USA og Nato-allierte om kontroll over Grønland.
I et intervju med NBC natt til søndag uttalte Donald Trump seg igjen om Grønland. Han sa at han var 100 prosent sikker på at han vil få Grønland og at han ikke ville utelukke bruk av militær makt.
Espen Barth Eide oppsummerer kritikken fra visepresident J.D. Vance som «urimelig» siden USA selv har redusert sin militære tilstedeværelse på Grønland.
Etter andre verdenskrig fikk USA gjennom en avtale med Danmark i 1951 adgang til å etablere baser. De hadde mer enn 6000 soldater fordelt på 17 baser. Nå har de kun en base og 150 soldater.
Danmark har tatt selvkritikk på at de ikke har investert mer i sikkerhet og forsvar for øysamfunnet og bevilget nylig 23 milliarder kroner til en forsvarspakke for Grønland og Færøyene. Pengene skal dekke investeringer i tre nye marinefartøy, langtrekkende overvåkingsdroner og satelittsystemer.
USAs nordligste militærbase har gått fra 6000 til 150 personer
Frykt for demokratiet
Tidligere forsvarssjef i Norge, Sverre Diesen, mener Trump-administrasjonen utviser grådighet. Det mest alvorlige er at Trumps ordrer og utspill styrer autoritært og svekker demokratiet i USA. Landet vil dermed heller ikke vil være i stand til å fylle rollen som Natos ledestjerne.
Han får støtte av tidligere utenriksminister Hillary Clinton som i en lang artikkel, gjengitt i Politiken, kommer med en knallhard kritikk av Trump-administrasjonen:
«Hvis USA regjeres som en bananrepublikk med åpenlys korrupsjon og en leder som setter seg selv over loven, mister vi de kvaliteter som har gjort USA enestående og uunnværlig.»
Visepresident J.D. Vance talte seg inn i historiebøkene om Grønland med sitt tre timer lange besøk på Pittufik Space Base. Med avanserte radar- og overvåkingssystemer er dette USAs første forsvarsverk mot missiler fra Russland eller Kina. Basen beskrives som en av verdens strategisk viktigste.
Vance som kom sammen med energiminister Chris Wright og USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz, brukte det meste av taletida på å snakke nedsettende om Danmarks innsats for øyriket.
Waltz har overraskende nok beholdt jobben selv om han har tatt på seg ansvaret for chatte-skandalen der det ble lekket opplysninger om et planlagt bombeangrep på Jemen.
Samtidig sa Vance at USA vil respektere Grønlands selvstendighet om øya oppnår løsrivelse fra Danmark. Men han la også til at USA i fremtiden vil ha en større militær tilstedeværelse både med skip og isbrytere om det blir nødvendig.
Video provoserer
Denne talen utgjorde et klimaks på Trump-administrasjonens enerverende mas om å sikre seg kontroll over Grønland.
Noen timer etter besøket slapp Donald Trump en nyprodusert video om hvordan amerikanske soldater ofret sine liv for å redde Grønland fra nazistene under andre verdenskrig. Videoen med bilder av nazitropper og inuitter hadde et budskap: USA og Grønland hører sammen.
Da Donald Trump uttalte at han «ville kjøpe» Grønland i 2019, ble han latterliggjort. Trump 2.0 må tas på alvor. Kravet om å eie Grønland er blitt en besettelse. Trump ser ut til å ha en målsetting om å gjøre USA større innen 250 års-jubileet i 2026.
Hva blir neste trekk i kampen om Grønland? Den nye fireparti-regjeringen med Jens-Frederik Nielsen som statsminister startet sitt arbeid noen timer før Vance inntok øya. Nielsen karakteriserer visepresidentens tale som respektløs. Danmarks statsminister Mette Fredriksen har sagt at den er urettferdig, men er nok bevisst forsiktig for å ikke provosere Trump. Hun reiser til Grønland onsdag for å diskutere situasjonen med Nielsen.
Vard-sjefen: – Det er ikke aktuelt å bygge fregattene i USA
EU-soldater på Grønland?
EUs militærsjef, Robert Brieger, uttalte i januar at det kan være en god løsning at EU-landene samarbeider om å ha en militær styrke på Grønland. Da vil USA og EU stå sammen om å beskytte øya mot angrep fra Russland og Kina. Men vil en slik løsning bli akseptert av Trump? Neppe.
Vladimir Putin sa under en konferanse i Murmansk i helgen at han vil stasjonere flere soldater på Kola-halvøya for å styrke russisk tilstedeværelse i Arktis. Putin begrunnet dette med at Sverige og Finland hadde blitt medlemmer i Nato. Men dette er Forsvaret forberedt på og oppretter derfor en ny brigade i Finnmark.
Etter et møte med Norges ambassadør i Moskva 14. mars uttrykte russisk UD bekymring for Norges økende militarisering av Svalbard med involvering av USA og Nato. Det refereres til «anlegg med dobbel bruk på øygruppen, som sammen med sivile gjør det mulig å utføre militære oppgaver, inkludert å utføre kampoperasjoner på tredjelands territorium.»
Hva blir neste trekk? Det vet ingen. Men vi vet at usikkerheten og frykten øker for hva som blir Trumps neste trekk.
Nå er Norge i en sikkerhetspolitisk krise
