Skredvarsling fungerer som regel slik at den varsler når et snøskred går, varsler trafikken på veien, og stenger eventuelt veien for trafikk.
Troms og Finnmark fylke ønsker nå å få til en deteksjonsløsning som også registrerer om snøskredet har truffet veien, og om det er kjøretøy i skredet.
– Utfordringen vår er at det kan gå såkalte naboskred, siden det ofte er flere skredløp ved siden av hverandre. Hvis veien er sperret av snøskred, så kan likevel biler kjøre inn mot skredet og kjøre seg fast eller ikke få snudd. Da kan de bli truffet av naboskred, forteller prosjektleder Espen Lauvlund Nilsen i Troms og Finnmark fylkeskommune til Veier24.
Fylket skal sette opp tradisjonell skredvarsling blant annet ved Pollfjellet i Lyngen i Troms. Med det nye prosjektet ønsker fylket å få eksisterende teknologi til å kommunisere på en ny måte.
Ti millioner i støtte
Fylket har fått ti millioner i støtte fra Innovasjon Norge til et innovasjonspartnerskap. Midlene går i all hovedsak til gründerne og bedriftene som som blir med i partnerskapet, slik at de får dekket deler av utviklingskostnadene sine. I prosessen får fylket hjelp av Nasjonalt program for Leverandørutvikling (LUP) og Direktoratet for Forvaltning og Økonomistyring (DFØ).
– I dag mangler vi god teknologi for å detektere snøskred som har truffet veien og som melder fra om det er kjøretøy i skredområdet. Skred som blokkerer veien gjør at det dannes bilkø i skredutsatte områder med fare for nye skred. I tillegg må det settes i gang en redningsoperasjon selv om vi ikke vet om det er biler i skredet, noe som kan utsette redningspersonell for en unødvendig risiko og ressursbruk. En teknologi som gir oss den informasjonen ønsker vi å være med å utvikle, sier Nilsen.
– Vi har flere eksempler på naboskred i fylket vårt. Det mest tragiske var Kjosen-ulykken i Lyngen i 2000. Da kjørte en buss inn i et skredområde og ble stående, og så gikk det et naboskred som traff bussen og fem personer omkom, sier han.
1500 snøskredpunkt
Han regner med at det er cirka 1500 snøskredpunkter ved norske veier, og at halvparten av dem har naboskredløp. Langs fylkesveiene i Troms og Finnmark anslår han at det er 200 skredpunkter, hvorav 100 har naboskredløp.
– Vi ønsker å utvikle teknologi som gjør følgende:
- Detekterer snøskredet.
- Detekterer kjøretøy i området.
- Varsler om skredet, og det kan være krevende i områder hvor det ofte mangler telefondekning og strøm.
- Og løsningen bør være så rimelig at den faktisk kan brukes.
– Jeg tror at teknologien for dette langt på vei eksisterer i dag. Det vi vil fram til er at de ulike typene teknologi kommuniserer, sier han.
Dialog med grundere?
– Selv om behovet og markedspotensialet er stort både nasjonalt og internasjonalt, har vi ikke funnet teknologi som løser utfordringen, sier Nilsen.
%2520-%2520Ingeniorgeolog%2520Andreas%2520Persson%2520(t.h.).jpg)
– Gjennom en innovativ anskaffelse overlater vi kreativiteten til markedet. Vi håper og tror at de kan utvikle løsninger på problemet som kan leveres til oss og andre aktører, sier han.
En såkalt innovativ anskaffelse innebærer at fylket ikke spesifiserer nøyaktig hva det ønsker å kjøpe, men heller beskriver hvilket behov de har. Deretter går de ut og snakker med aktører i markedet for å få tilbakemelding på problemstillingen før de utlyser en kontrakt hvor de bidrar til å finansiere selve løsningsutviklingen.
– Vi er ute etter dialog med alt fra små gründere til etablerte leverandører som kan løse hele eller deler av problemet. Det er avsatt midler til utviklingen av teknologien, og alle kommersielle rettigheter tilfaller leverandøren. Her vil sensorteknologi, kommunikasjonsteknologi og lave kostnader være viktige brikker for å ende opp med en god løsning, sier Andreas Persson, geolog og skredekspert i fylket.
