I forbindelse med fremlegging av revidert nasjonalbudsjett melder regjeringen at de nå sikrer finansiering av CO2-fangsprosjektet på avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo.
Prosjektet er det første i sitt slag og vil fjerne utslippene fra den største utslippskilden i Oslo – 400.000 tonn CO2 i året fra 2026.
Statens totale kostnader til investering og drift av fangstanlegget i ti år blir med dette forslaget estimert til å bli rundt 3,4 milliarder kroner i 2022-kroner.
— Dette er en merkedag for CO2-fangst i avfallsbransjen. Prosjektet på Klemetsrud vil være et viktig teknologisk bidrag for å nå klimamålene. Jeg er stolt over at vi får til dette som en del av Langskip-prosjektet, sier olje- og energiminister Terje Aasland i en pressemelding.
Tilskudd for fanget CO2
Staten og Fortum Oslo Varme inngikk i 2021 en avtale med en tilskuddsperiode til 2034. Nå foreslår regjeringen at avtalen blir forlenget til 2036. Med forventet oppstart av driften i 2026 vil det gi en driftsperiode på ti år. Det gir en økning i tilskuddet på 300 millioner kroner.
De 3,4 milliardene regjeringen nå legger på bordet, inkluderer investering, ti års drift og tilskudd til kjøp av kapasitet i transport og lager for CO2. I tillegg gir staten et tilleggstilskudd for fanget CO2 uten kvoteplikt, som tilsvarer kvoteprisen minus CO2-avgift.
Tilleggstilskuddet er beregnet til mellom 130 og 140 millioner kroner, med dagens kvotepris og en CO2-avgift på 2000 kroner per tonn i 2030. Tilskuddet kan bli langt høyere, avhengig av utviklingen i kvotepriser og nivået på CO2-avgiften.
— For å nå klimamålene er vi avhengige av å utvikle prosjekter med såkalte negative utslipp, som fjerner CO2 som er en naturlig del av kretsløpet. Halvparten av utslippene på Klemetsrud kommer fra biogene kilder, og prosjektet vil dermed bidra med inntil 200.000 tonn negative utslipp hvert år, sier Aasland.
Vil ha mål om fem til innen 2030
Miljøstiftelsen Zero mener det er gledelige nyheter at regjeringen sammen med Oslo kommune sikrer framdrift i Langskip med også Fortum Oslo Varme som fangstaktør.
– Dette er et viktig første steg for en modell for støtte til CO2-fjerning, sier fagansvarlig for industri i Zero, Anne Marit Post-Melbye.
– Nå må regjeringen følge opp med å sette et mål for CO2-fjerning nasjonalt, og finansiere utrulling av CCS på ytterligere fem avfallsforbrenningsanlegg innen 2030, fortsetter hun.
Legger seks milliarder på bordet
CO2-fangstprosjektet på Klemetsrud fikk i utgangspunktet en betinget finansiering fra staten. Staten ville gå inn med 3 milliarder kroner i tilskudd – dersom Fortum Oslo Varme fant de resterende omkring 3,8 milliardene prosjektet trengte fra andre kilder.
Planen var da at selskapet selv skulle stå for omkring 800 millioner, mens de søkte EUs Innovasjonsfond om resten.
Her nådde ikke prosjektet opp, med begrunnelsen at prosjektet var for umodent. Det ble sendt en ny søknad om støtte i den andre tildelingsrunden fra fondet, men nå ligger det an til at prosjektet klarer seg uten EU-støtte.
I mars fikk prosjektet sin finansielle løsning ved at et industrielt partnerskap med Hafslund Eco, Infranode og HitecVision kjøpte Fortums 50 prosent eierandel i Fortum Oslo Varme.
Avtalen sikrer fullfinansiering av CO2-fangstanlegget på Klemetsrud ved at Oslo kommune og selskapene legger inntil 6 milliarder kroner inn i prosjektet.
90 millioner ekstra
Også prosjektet til Norcem får økte bevilgninger.
Gjennom klausuler i avtalen med Norcem er staten forpliktet til å dekke 75 prosent av overskridelsene som gjelder Covid-19 og markedsendringer. I revidert nasjonalbudsjett foreslås det på den bakgrunn å øke bevilgningen med 90 millioner kroner.
I fjor høst ble det klart at Norcems prosjekt lå an til å bli dyrere enn planlagt. I februar i år kom eksterne kvalitetssikrere med sine vurderinger, som viser at prosjektet har fått en kostnadsøkning på 850 millioner kroner, sammenlignet med estimatet som lå til grunn for investeringsbeslutningen.
I tillegg viser den at Norcem ligger an til et forsinkelse i oppstart på rundt fire måneder. Planen er i utgangspunktet at anlegget skal fange 400.000 tonn CO2 årlig fra september 2024.
Ifølge rapporten skyldes økningen i kostnader for stor tro på prosjektets modenhet. I tillegg mener de Norcem har undervurdert hvor komplekst prosjektet er, og de viser også til manglende kjennskap til forhold ved anlegget i Brevik.
Kostnader knyttet til Covid-19 er grovt beregnet til mellom 70 og 120 millioner kroner, avhengig av hvorvidt økte materialpriser skal anses som en Covid-19-effekt.
I forhandlinger om resten av overskridelsene
Total investeringssum for Norcem-prosjektet er nå anslått å bli på mellom 4,2 milliarder kroner og 4,6 milliarder kroner.
Hvordan resten av kostnadsoverskridelsene skal håndteres vil regjeringen komme tilbake til.
Olje- og energidepartementet og Norcem er i forhandlinger om håndteringen av de øvrige kostnadsoverskridelsene, og OED opplyser i budsjettforslaget at de vil komme tilbake til Stortinget angående dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.
Partene har forpliktet seg til i fellesskap å søke en omforent løsning for prosjektet. Med mindre partene blir enige om å fortsette, eller den ene av partene tar på seg å finansiere ferdigstillingen alene, vil prosjektet bli skrinlagt og hver av partene tar sine kostnader.
Totalt foreslår nå regjeringen at bevilgningen til Langskip-prosjektet økes med til sammen 390 millioner kroner, til 3,84 milliarder kroner i 2022.
Da investeringsbeslutning ble tatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, var prislappen for prosjektet anslått til 25,1 milliarder kroner. Av det er 17,1 milliarder kroner investeringskostnader og 8 milliarder driftskostnader. Statens andel av kostnadene var da anslått til 16,8 milliarder kroner, om lag to tredeler av kostnadene.
