Rototec har boret 256 hull i berggrunnen på Ullandhaug i Stavanger for å varme og kjøle universitet og sykehus med energi fra jordens indre.
Selskapets prosjektleder, Knut Kasin, reiser landet rundt med et team arbeidere for å bore energibrønner og legge rør for bergvarme til større bygg.
– Dette er to svært ulike prosjekter, som begge kniver om å være det aller største, sier Kasin.
Først jobbet han med energibrønner til Stavanger universitetssykehus (SUS). Arbeidet med 135 energibrønner, hver 250 meter dype, startet i 2020, men var ikke ferdig før i 2023.
.png)
– Det ble et opphold i arbeidet under pandemien, forklarer Kasin.
Nå ferdigstilles bergvarmeanlegget hos naboen, Universitetet i Stavanger (UiS). Boringen begynte i juni 2023 og var ferdig allerede i starten av september samme år. UiS får færre energibrønner enn SUS: 121 stykker. Til gjengjeld er de dypere. 119 energibrønner er 300 meter dype, 2 går hele 650 meter ned i grunnen.
– Slik sett er energibrønnene til UiS vårt aller største prosjektet. De dekker også et større areal enn de til sykehuset, sier han.
Kaffe og aluminium kan gjøre skip selvforsynt med hydrogen
Innenfor tomtegrensa
– Vi har boret mye. Nå ligner grunnen under Ullandhaug på en sveitserost, sier Kasin med et glimt i øyet.
Energibrønnene, som ligger spredd rundt på hele universitetsområdet, er ikke synlige for folk flest. Ifølge Kasin er ideell avstand mellom hver energibrønn 15-20 meter. Hvis det er trangt om plassen, kan energibrønnene bores på skrå for å utnytte mer areal under bakken. På sykehusområdet er det noen steder så lite som 5 meter mellom hver energibrønn. Derfor ble det boret på skrå her.
Energibrønnene til UiS er 114/116 mm i diameter, mens de på SUS er 140 mm.
– Energibrønnene under sykehuset er bredere fordi sykehuset har andre tekniske krav enn UiS, sier Kasin.
Lader brønnen
En 45 mm bred slange gjør en u-sving i hvert borehull. Når det kalde kjølemediet etanol går ned, varmes det opp av bergvarme på vei opp.
– Energibrønnene fylles med grunnvann. Det er en god varmeleder, sier Kasin.
Brønnparker skal dimensjoneres for å ha korrekt energiuttak fra brønnene over tid, slik at de ikke «tømmes» for varme. Hvis anlegget også brukes til kjøling, ved at prosessen reverseres og varme sendes ned i bakken, økes virkningsgraden til systemet.
– Man kan si at man bruker solvarme til å «lade batteriet» under bakken om sommeren, sier Kasin.
Ledningsnettet til/fra energibrønnene går i lukka system.
Grønt skifte
– Dette har vært planlagt lenge, for vi har lite kapasitet til varme og kjøling. Dette har vært kritisk for oss, for vi har mye utstyr som krever kjøling. Derfor har vi ikke hatt kapasitet til komfortkjøling, sier Øyvind Beguia Hustoft, rådgiver ved avdeling for bygg- og arealforvaltning på UiS.
Når energibrønnene settes i drift, får UiS en restkapasitet til å varme/kjøle 10.000 m2 mer enn de disponerer i dag. Med mulighet for å bore enda 60 energibrønner på universitetsområdet, og installere enda en varmepumpe, kan UiS dekke behovet for 100.000 m2 fremtidig ekstra bygningsmasse.
– Bergvarmen skal spare oss for 5 GWh til varme/kjøling, og redusere CO2-utslippet med 80 prosent når vi faser ut naturgassen, sier Hustoft.
Kjemper mot varmere og våtere vær: Klimaanlegg og aircondition gjør det verre
Forsker på bergvarme
Samtidig med energibrønnene, bygges det ny energisentral med 2 væske-til-vann varmepumper med kapasitet til 1300 kW effekt hver, som distribuerer varme og kjøling til universitetsområdet.
Energisentralen skal brukes til undervisning og forskning. 10 av energibrønnene skal brukes til forskning: 8 av de som er 300 m dype og begge som er 650 m dype. Forskningsbrønnene utstyres med ulike typer varmevekslere, ikke bare den enkle U-typen som i de ordinære energibrønnene.
– Vi skal måle alt som kan måles, sier professor Mohsen Assadi fra Institutt for energi og petroleum ved UiS.
Optiske fibre skal måle temperatur langs borehullvarmevekslerne inn og ut av energibrønnene. Trykk, væskestrøm, energiproduksjon og -forbruk skal også danne grunnlag for videre forskning. Det samme gjelder uttesting av utstyr.
– Bergvarmen kommer fra radioaktive prosesser i kjernen av jorda. Dette brukes lite i Norge, men er mer vanlig i Europa, sier Assadi.
Både Assadi og Hustoft tror bergvarme blir mer aktuelt også her til lands.
– Fordi vi har fått høyere strømpriser, sier Hustoft.
Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet nummer 3, 2024.
Utsira Nord: Kan ta i bruk en helt ny type havvindturbin
