Staten, ved Olje- og energidepartementet, vant i dag den såkalte klimarettssaken som gikk i Oslo tingrett på slutten av fjoråret. Det melder Filter Nyheter på Twitter, og siterer Oslo Tingrett.
– Miljøorganisasjonenes anførsel om at vedtaket bryter med Grunnloven § 112 har ikke ført frem, heter det ifølge Filter Nyheter, som også har lenket til hele dommen.
Organisasjonene må betale 580.000 kroner til Olje- og energidepartementet, heter det i dommen fra Oslo tingrett torsdag.
Det var Greenpeace, Natur og Ungdom, samt Besteforeldrenes klimaaksjon som var involvert i søksmålet mot Staten.
- Oljemyndighetenes Excel-feil ble ikke oppdaget: Stortinget åpnet Barentshavet sørøst med regnefeil på over 100 milliarder
Skuffelse og litt glede
Greenpeace kommenterer i dag dommen på sine nettsider. Her gir de uttrykk for skuffelse, men også en ørliten porsjon glede.
– I dommen legges det til grunn at paragraf 112, miljøparagrafen i Grunnloven, er en rettighetsbestemmelse. Dette er ikke i samsvar med statens tolkning av paragrafen. Vi er fornøyd med at tingretten har gitt paragraf 112 konkret innhold som rettighetsbestemmelse som kan sette grenser for hvor miljøskadelige vedtak staten kan gjøre. Prosessen har også bidratt til en bevisstgjøring og fylt miljøparagrafen med konkret innhold, heter det.
Videre skriver organisasjonen:
– Til tross for rettens anerkjennelse av at paragraf 112 er en rettighetsbestemmelse, har Oslo tingrett frifunnet staten.
– I dommen legges det opp til at utslippene knyttet til norsk oljeeksport ikke omfattes av de rettighetene paragraf 112 gir. Når klimaproblemet er globalt mener vi det er helt klart at vi også har et ansvar utenfor våre landegrenser. Norge er verdens sjuende største eksportør av utslipp i dag, og det kan man ikke se bort ifra. Det har denne dommen gjort og det er vi skuffet over.
Olje- og energiminister Terje Søviknes sier til Teknisk Ukeblad at han ikke har lest dommen, men sier at han er fornøyd med konklusjonen.
– Jeg er glad for resultatet. Det er i tråd med det vi forventet, nemlig at vi skulle bli frikjent.
– Dette har bygget på at vi har hatt gode prosesser knyttet til åpningen av Barentshavet sørøst og med tanke på 23. konsesjonsrunde, i tråd med de lover og forskrifter som følger av petroleumsloven.
– Det er ikke alle som er enige i at de prosessene har vært så gode?
– Nei, åpenbart ikke. Men det er det vi har anført: At det her har vært prosesser slik som de skal være. Det har også vært grundige vurderinger fra Stortinget, sier Søviknes.
Han ønsket ikke å knytte noen ytterligere kommentarer til saken, og viste til Regjeringsadvokaten.
Et stort overgrep
Miljøorganisasjonene mente at tildelingen av ti utvinningstillatelser i Barentshavet gjennom den 23. konsesjonsrunden var i strid med Grunnlovens paragraf 112 (se faktaboks lenger ned i saken).
.png){kind=logo}
Oslo tingrett avviser organisasjonenes krav om at vedtaket må kjennes ugyldig og slår også fast at staten har iverksatt tiltak slik loven krever.
I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderer også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset.
Årsaken til søksmålet var at organisasjonene mener at konsekvensene av tildelingene samlet sett er så skadelige at de strider mot en materiell grense etter paragrafen.
– Vi mener at tildelingene er et så stort overgrep mot framtidige generasjoners rett til et godt miljø og et godt klima, at det burde vært forbudt og at domstolene bør benytte sin mulighet til å erkjenne disse vedtakene som ugyldig, fortalte leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen til Teknisk Ukeblad før rettssaken startet.
Han sa også at 23. Konsesjonsrunde markerer et veiskille i norsk petroleumspolitikk.
– Dette er å ta ut proppen av badekaret Barentshavet. Det kan vi ikke finne oss i. Vi mener det er i strid med Grunnloven, ifølge Gulowsen.
Teknisk Ukeblad skrev en lenger artikkel om hva klimarettssaken egentlig dreier seg om, og hvorfor den blir sett på som viktig. Den kan du lese her.
– Omfattende politiske prosesser
I diskusjonen rundt klimasøksmålet har blant annet det demokratiske aspektet blitt trukket frem, ved at tildelingene i 23. konsesjonsrunde har Stortingets støtte.
Regjeringsadvokaten nevner også dette i sluttinnlegget sitt, og viser til at vedtaket knyttet til 23. konsesjonsrunde, «truffet ved kongelig resolusjon av 10. juni 2016», er gyldig.
– Vedtaket er truffet med klar hjemmel i lov, etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser som fullt ut er i tråd med de krav grunnloven og annen lovgivning setter, het det i Regjeringsadvokatens sluttinnlegg.
Det har vært trukket fram at denne saken ikke hører hjemme i domstolene, til miljøorganisasjonenes store protest.
– Stortinget visste hva de gjorde da de vedtok paragraf 112. Under stortingsdebatten ble det sagt at et søksmål mot staten kunne bli aktuelt. Når staten gjør noe i strid med loven, er det vår plikt å stoppe dette, uttalte Greenpeace-leder Truls Gulowsen på Natur og Ungdoms nettsider.
Saksøkerne listet opp en rekke punkter de mente var grunnlaget for brudd med Grunnloven. Her er noen av dem.
- Global oppvarming krever drastiske tiltak for å hindre katastrofer
- Norge må bidra, og har til nå ikke vært i nærheten av å nå sine utslippsmål
- Petroleumsindustrien er Norges klart største utslippsdriver og Norge er en stor petroleumseksportør
- De ti utvinningstillatelsene representerer første nyåpning på over 20 år.
- Tillatelsene bringer industrien og utvinningen lenger nord og øst enn noen gang
- Tillatelsene søker å opprettholde norsk petroleumsutvinning etter 2030, mens man allerede har funnet mer ressurser enn man kan forbrenne for å holde verden under en uakseptabel global oppvarming
- Utvinningstillatelsene er ødeleggende for det sårbare miljøet i området nær iskanten
- Områdene ved iskanten og polarfronten har en særegen og viktig økologi, som skiller seg fra andre områder med petroleumsvirksomhet
- Avstand til land og nærhet til is forsterker risikoen for alvorlige skadevirkninger
- Kunnskapen om skadevirkningene og skadebegrensningsmulighetene i dette området er mangelfull
- Hensynet til det sårbare miljøet førte til at både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt frarådet utdeling av flere av de aktuelle blokkene
Excel-blemmen i nord
I forbindelse med søksmålet laget seniorforsker i SSB Mads Greaker og professor ved Handelshøyskolen NMBU Knut Einar Rosendahl en rapport for saksøkerne.
Der kritiseres store deler av regjeringens arbeid i forbindelse med åpningen av Barentshavet sørøst. De oppdaget blant annet en grov regnefeil, som Teknisk Ukeblad har omtalt grundig:
Da inntekter fra nesten 20 år med potensiell oljevirksomhet i Barentshavet sørøst skulle summeres opp, tastet Oljedirektoratet en grov feil i et Excel-dokument.
Tastefeilen ga over 130 milliarder kroner mer i anslåtte inntekter fra området - en dobling av de egentlige anslagene. Deretter presenterte Olje- og energidepartementet de feilkalkulerte tallene for norske politikere, som endte opp med å åpne det kontroversielle området.
Rapporten fra Greaker og Rosendahl ble benyttet i tingretten.
Krever full stopp i Barentshavet sørøst etter Excel-blemme: Kan ende opp i kontrollkomiteen
