Det er bare et fåtall forskergrupper verden rundt som har prøvd seg på å skape glassartikler med additiv produksjon. Noen har jobbet med smeltet glass, men de ekstremt høye temperaturene som kreves er vanskelige å kombinere med 3D-skrivere. Andre har skrevet ut artikler med keramiske pulver for påfølgende brenning, men prosessen er for komplisert.
Nå ser det ut til at ETH Zürich har klart å få til et gjennombrudd. De har utviklet en teknikk for å 3D-skrive glass med avanserte former. Metoden bygger på stereolitografi – eller SLA, som på 80-tallet var en av de første teknikkene for 3D-utskrifter.
En slags kvae
Forskerne ved den tekniske høyskolen har utviklet en slags kvae som inneholder bestanddelene til glass, bundet i plast og organiske molekyler. Materialet kan benyttes med en vanlig DLP-skriver (Digital Light Processing). UV-lys får kvaen til å herde, og når plast-monomerene bindes til hverandre, danner de en labyrintlignende struktur som omgir de keramiske molekylene.
Deretter brennes utskriften to ganger – først ved 600 grader for å brenne opp polymerstrukturen rundt glasset, og deretter ved 1000 grader slik at de keramiske komponentene skal smelte sammen til glass. I løpet av prosessen krymper utskriften vesentlig, men sluttresultatet er transparent og har en hardhet som vindusglass.
Kan lage kompliserte objekter
Mellom hvert lag som skrives ut har forskerne mulighet til å endre parametere som porestørrelse – og de kan også endre mikrostrukturen ved å blande i en miks av kisel med boraks eller fosfat. Kompliserte glassobjekter kan bygges opp av ulike glassorter, og flere sorter kan finnes i ett og samme objekt.
Metoden kan ikke benyttes for å skrive ut større artikler som et drikkeglass eller en flaske. De eksisterende produktene er omtrent like store som en spillterning, og nøyaktig hva bruksområdet vil bli er fremdeles uklart. På ETH Zürichs nettsider hevder forskergruppen at en sveitsisk glassprodusent er interessert i å benytte seg av teknikken deres.
Denne artikkelen ble først publisert på Ny teknik
